Vinglepetter

Tidligere politimester i Oslo og departementsråd for Fornyingsdepartementet, Ingelin Killengreen, er tilsatt som midlertidig direktør i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). Der skal hun foreta en gjennomgang ”knyttet til fremtidig organisering og behov for endringer”, som det heter i pressemeldingen.

Enhver ny regjering ønsker å sette sitt stempel på politikken og hvordan den settes ut i live. I it-politikken har vi de siste ti årene sett dette spesielt tydelig. Ansvaret for it-området har med skiftende regjeringer blitt flyttet rundt til stadige nye departement og statsråder. Hver gang dette har skjedd har eksisterende planer blitt lagt på is i påvente av at den nye organisasjonen har kommet på plass - og den nye statsråden har fått nok innspill til å vite hva hun heller han egentlig mener om offentlig it-politikk.

Dette er demokrati i praksis, og kanskje noe vi skal være forsiktige med å klage for høyt over. Det er likevel åpenbart at de stadige omskiftingene ikke har skapt den kontinuitet og forutsigbarhet mange har ment at it-området i offentlig sektor trenger.

Nå skal altså alt revurderes på nytt. Fad er lagt ned og Difi er i spill. I lys av historien er det lett å tenke at gevinstene i en mulig mer effektiv organisering raskt forsvinner i den tiden og ressursene det tar å få dette arbeidet på plass. Store endringer er tunge i alle organisasjoner, men kanskje spesielt tunge i offentlig sektor, hvor beslutninger krever en viss grad av konsensus mellom mange parter. Derfor bør både politikere og byråkratiet nå holde tunga beint i munnen. Det som kommer ut av denne prosessen bør være svært bra.

Når ting først skal endres anbefaler vi følgende: Difi og Altinn bør slås sammen til en slagkraftig organisasjon som både kan koordinere og gjennomføre viktige it-prosjekter. Et tydelig mandat til en slik organisasjon vil gi forutsigbarhet for hele offentlig sektor. Det trengs etter mange år med noe vi rett og slett må kalle vingling.