Håkon Haugli

ET KRAV: Håkon Haugli i Abelia mener at ikt-studenter er de nye brobyggerne, og at regjeringen derfor må sørge forat flere får tilbud om studieplass i ikt-studier. (Foto: Abelia/ Heidi Widerøe)

– Et krav om flere ikt-studieplasser

Tall fra Samordna opptak viser at flere søker seg til ikt-studier. Administrerende direktør i Abelia mener at utdanningskapasiteten innen teknologiske fag må økes.

– Dette må oppfattes som et tydelig krav om flere studieplasser innen ikt, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Samordna opptak publiserte onsdag årets søkertall for høyere utdanning. Tallene viser at økningen til teknologiske fag fortsetter, og går opp 17,5 prosent fra i fjor til i år.

Bare siden 2011 har antall søkere til informasjonsteknologi økt med over 50 prosent. Dette skriver Abelia i en pressemelding. 

Abelia, som er NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, har lenge ropt et varsku om at det er for få studieplasser innen ikt.

Begrenset 

Haugli mener at søkertallene er en svært gledelig nyhet som gir et uttrykk for at unge mennesker ser verdien av teknologisk utdanning.

– Søkertallene er ikke tilfeldige, siden mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen ikt. Det har søkerne forstått. Vi er imidlertid bekymret over at det er fortsatt er begrenset med studieplasser som tilbys den økende studentmassen, sier Haugli.

Urovekkende underdekning

Regjeringen bestilte i fjor en analyse for å undersøke behovet for avansert ikt-kompetanse fram mot 2030. Den avdekker en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper.

– I «beste» fall vil hver fjerde ikt-stilling stå ubesatt om 15 år. Dette betyr at utdanningskapasiteten både må og kan økes. Etterspørselen er selvfølgelig størst fra ikt-næringen selv, men vi ser også en økende etterspørsel i offentlig sektor og på områder der ikt inngår som viktig komponent i produkter og tjenester, sier Haugli i pressemeldingen.

– Ikt-studenter er de nye brobyggerne. Regjeringen må koble sammen behovene i offentlig sektor og næringslivet med disse formidable søkertallene, og sørge for at mange flere av dem faktisk får tilbud om studieplass på disse fremtidsrettede fagene, sier Haugli. 

Hyggelig lesning

Haugli trekker frem en nylig publisert rapport fra den svenske Stiftelsen för strategisk forskning om hvordan automatisering og digitalisering påvirker arbeidsmarkedet.

I perioden 2006-2011 økte antallet dataspesialister i Sverige med 25 prosent fra 80.000 til 100.000. Prognosen sier at dette vil øke videre til hele 240.000 de neste 20 årene. I tillegg forventer man massive økninger for både ingeniører, datateknikere og dataoperatører.

– Dette viser at automatisering fører til mange nye jobber, og at digitaliseringen av samfunnet ikke betyr at roboter skyver menneskenes ut av arbeidslivet. Mange yrkesgrupper vil forsvinne de neste årene, men disse vil bli erstattet av nye yrker som vi kanskje ikke en gang vet om i dag. Det har morgendagens studenter fått med seg, og det bør også regjeringen ta inn over seg, sier Haugli som understreker at søkertallene må være hyggelig lesning for både næringsliv og akademia.

– Dette er også et kompliment til hele det norske økosystemet innen ikt, med gode utdanningsinstitusjoner, solid forskning og spennende bedrifter som lykkes i et globalt ikt-marked, sier Haugli.

undervisning