Ungdom frykter egne nettbilder

Ungdom frykter egne nettbilder

Svensk ungdom har få sperrer mot å oppgi navn, publisere bilder eller videoer av seg selv på nett.

En fersk undersøkelse blant svenske ungdommer i alderen 14 til 18 år viser høy nettaktivitet, og få sperrer mot å oppgi navn, publisere bilder og videoer av seg selv på nett. Verken it-kunnskap eller tidligere negative erfaringer ser ut til å bety noe, skriver Datatilsynet i en pressemelding.

Forskningsforetaket Kairos Future har, på oppdrag fra Datainspektionen, spurt 500 ungdommer om internettbruk og tanker rundt personvern og overvåking. Undersøkelsen trekker opp et bilde av ungdommene som aktive nettbrukere og produsenter av innhold på nett. De er i liten grad forsiktige med å oppgi sitt eget navn, og publiserer gjerne bilder og videofilmer av seg selv.

- Jeg vil tro at svenske og norske ungdommer er temmelig like i nettbruk, men det hadde vært interessant å kjøre en lignende undersøkelse parallelt i Norge. Særlig fordi vi har kjørt en stor kampanje, Du bestemmer, som har gått ut til ganske mange. Det har de ikke gjort i Sverige, sier Gunnel Helmers i Datatilsynet til Computerworld.

Skriver blogg og chatter

Undersøkelsen gir følgende resultater:

83 prosent av ungdommene surfer og chatter daglig, ofte flere ganger om dagen
83 prosent har lastet opp bilder av seg selv på Internett, 72 prosent bruker gjerne sitt eget navn på nett
19 prosent har lastet inn videofilmer på nett
52 prosent har skrevet en blogg
52 prosent bruker webkamera, og har tilgang på et slikt kamera hjemme

En av tre ungdommer er litt urolige for at bilder og innlegg kan bli brukt mot dem senere. Likevel er det få ungdommer som begrenser utleggingen for å minimere risikoen.

Over halvparten lar ikke tanken på fremtiden begrense hvilke opplysninger eller bilder de legger på Internett. Dette mener forskerne kan henge sammen med at enkelte tror at materialet forsvinner av seg selv fra Internett etter et par år. ”Det er noen som sitter og sletter”, var en kommentar som framkom under fokusgruppeintervjuene.

51 prosent av ungdommene har opplevd at noen har skrevet ubehagelige ting om dem på Internett. En av fire har opplevd at noen andre har opptrådt som dem på nett, det vil si at andre har brukt deres identitet.

- Dette er noe arbeidsgiverne må tenke på når de ansetter unge folk. Svarene i undersøkelsen viser at mange ungdommer trenger kanskje gode regler og oppfølging når det gjelder bruk av internett i arebidssituasjon, sier Helmers.

- Internett-surfingen er privat

De fleste ungdommene liker ikke overvåking av internettbruk. De ser surfing på Internett som noe privat. Spesielt er de negative til virksomheter som prøver å kartlegge sine kunder. Også på andre områder gir ungdommene uttrykk for at noen går for nært. De opplever det som svært negativt å bli fotografert av noen de ikke kjenner, og uttrykker sterk motstand mot at andre legger opp bilder på Internett uten godkjenning fra rett person. Økonomien og kjærlighetslivet er mest sensitivt for dem, viser undersøkelsen.

Litt mer enn halvparten av ungdommene hadde gitt fra seg passord til datamaskinen, 37 prosent hadde gitt fra seg tilgangskoden til mobiltelefonen, mens 36 prosent hadde lånt bort nøklene til inngangsdøra. 17 prosent hadde gitt fra seg PIN-koden til minibankkortet.

Endrer ikke oppførsel

Til tross for at mange unge motsetter seg visse former for overvåking og er urolige for hvordan opplysningene deres brukes, endrer de likevel sjelden på oppførselen sin, mener Kairos Future. Forskerne har heller ikke funnet noen kopling mellom kunnskap og handlinger. En person som kjenner rettighetene sine og hvordan Internett fungerer er ikke mer forsiktig enn en mindre kunnskapsrik ungdom, påpeker rapporten. Heller ikke de personene som har opplevd integritetskrenkelser på nett har endret sin oppførsel i den svenske studien.