USA-avtale for flaggermus-inspirert posisjonering

Norske Sonitor holder til et steinkast fra Rikshospitalet i Oslo. Men de måtte til Boston i USA for å få et sykehus til å ta i bruk selskapets posisjoneringsteknologi.
Sonitor Technologies har brukt åtte år og 50 millioner kroner på å utvikle et posisjoneringssystem basert på ultralyd. Og det har vært en tøff jobb å overbevise markedet.

-- Vi har slitt voldsomt med at markedet ikke har vært modent. Derfor har de siste dagene vært helt fantastiske, sier Ragnar Bo, administrerende direktør i Sonitor.

Grunnen til det gode humøret er en avtale i USA. Nærmere bestemt Brigham Women,s Hospital i Boston. Her skal Sonitor være med i et pilotprosjekt sammen med blant annet Harvard Medical School og Massachusetts Institute of Technology (MIT) sitt laboratorium for datamaskinvitenskap og kunstig intelligens. En del av dette prosjektet går på innendørs posisjonering.

Veggene får ører

På testsykehuset vil pasienter bli utstyrt med en enhet rundt livet som inneholder en ultralydsender som vil avgi informasjon til mottagere i veggene på akuttmottaket, rommene, toalettene og fellesområder. Mikrofonene i veggene sender signalene videre til en datamaskin som lagrer informasjonen om pasientenes bevegelser.

Enheten som pasientene får inneholder også teknologi som måler den enkeltes vitale funksjoner. Disse dataene går først til håndholdt enhet som inngår i pakken, for så å bli sendt til en server som gir sykepleierne en mulighet til å overvåke den enkelte. Skulle en pasient kollapse vil en alarm gå, og helsepersonalet vil raskt kunne finne ut hvor pasienten befinner seg - gjennom posisjoneringsteknologien til Sonitor.

Lydhør teknologi

For utendørs posisjonering er det GPS som gjelder. Innendørs er det IPS (Inndoor Positioning System), men her er det flere konkurrerende teknologier.

RFID er den som har fått mest blest. Den finnes i en aktiv versjon (som sender informasjon) og en passiv versjon (som kan avleses). I tillegg kan også wlan-teknologi brukes til posisjonering innendørs.

-- Flaggermusen har vært en inspirasjonskilde for oss. De er suverene til å navigere. Fordelen med ultralyd i forhold til de andre teknologien er at lyd har fysiske begrensninger, sier Ragnar Bo.

Han forteller at hvor radioteknologi går gjennom dører og vegger, så stopper lyden ved fysiske sperrer. Dette gjør teknologien mer presis til posisjonering. -- Står du inntil eksempelvis en yttervegg vil radioteknologien kunne oppfatte det som du er ute, selv om du faktisk er inne, sier Bo.

Du skal høre mye

Forskerne i pilotprosjektet ved sykehuset i Boston måtte gjøre et valg om hvilken teknologi de skulle gå for. Det naturlige valget hadde på mange måter vært RFID som allerede er i bruk en rekke steder. Men de valgte ultralyd.

I en artikkel i storavisen Boston Globe den 20. mars i år forteller MIT-forskeren Dorothy Curtis hvorfor.

-- Ultralyd kan ikke gå gjennom vegger og vi kan dermed nøyaktig lokalisere utstyr eller en pasient. RFID-signaler går gjennom både gulv og vegger. Og det gjør lokaliseringen vanskeligere, sa Curtis til avisen.

Hun la imidlertid til at denne typen av teknologi er i en tidlig fase og at det er for tidlig å kåre noen vinner.

-- Vi har også jobbet med RFID-teknologi, men konsentrerer oss nå rundt ultralyd fordi vi mener teknologien er best egnet til posisjonering. Og jeg mener at det faktum at vi ble valgt i dette prosjektet viser at vi er på rett vei, sier Bo.

Han sier videre at selskapet vil fortsette å bygge opp sitt kontor i USA, men at han også håper på norske kunder.

-- Fordelen med det amerikanske helsevesenet er at de er utrolig opptatt av effektivitet. Jeg håper det samme også vil skje i Norge ved at man tar seg råd til investere i ny teknologi for å bli bedre, sier Bo