Usikkerhet om ip-regulering

Usikkerhet om ip-regulering

Utformingen av lover og regler bestemmer om ip-telefoni blir en suksess, tror eksperter på området.
Sentrale aktører innen ip-telefoni er denne uka samlet til konferansen Voice over Net (VON) i Boston. Et av temaene som opptar mange av deltakerne er hvordan ip-telefoni blir regulert i forskjellige land rundt omkring i verden.

Nasjonale telemyndigheter, inkludert Post- og teletilsynet i Norge, er i villrede om hvordan ip-telefoni skal reguleres. Tradisjonelt har telefoni vært underlagt et svært strengt regime, mens datatrafikk i stor grad har vært overlatt til fri konkurranse.

Gradvis

Avveiningen står mellom å sikre brukerne gode og stabile tjenester, og å gi nye ip-baserte selskaper mulighet til å overleve i konkurranse med de store etablerte teleoperatørene.

I USA er den rådende tankegangen at restriksjoner på ip-telefoni må innføres gradvis, slik at ip-selskapene ikke blir knust før de er ute av startblokkene.

-- Det er liten tvil om at leverandører av VoIP (Voice over ip, red. anm) vil måtte betale til fond som bidrar til at alle har tilgang på telefoni og bidra til finansiering av it-utstyr til skoler, samt gi tilgang til nødnumre. Spørsmålet er til hvilken pris, sa den amerikanske kongressmannen Edward Markey på VON-konferansen.

Problemstillingen er aktuell også i Norge. Det er ikke noe som hindrer at leverandørene av ip-telefoni kan tilfredsstille alle regulatoriske krav på lik linje med tradisjonelle teleoperatører. Men siden myndighetene foreløpig ikke stiller krav om dette, velger enkelte operatører å tilby enklere løsninger. Dette har blant annet ført til at nødetatene ikke har fått opp riktig gateadresse ved brann eller ulykker.

Påvirker kostnader

Internasjonalt arbeider den internasjonale teleunionen ITU med regelverk for ip-telefoni. Målet er at regelverket skal innarbeides i internasjonale konvensjoner. Samtidig arbeider FN for å finne metoder for å finansiere og sørge for utbredelse av ip-telefoni i nye land.

-- Resultatet av arbeidet i ITU og andre FN-organ vil påvirke kostnadsbildet. Det vil også påvirke hvilke tjenester som blir tillatt og hvem som får adgang til markedet, sier Walda Roseman i konsulentselskapet Compass Rose til IDGs nyhetstjeneste.

Ifølge Tricisia Paoletta, ungarsk ekspert i telejuss, er det i europeiske land vanlig at ip-telefoni ikke reguleres så lenge tjenesten leveres uten garantert tjenestekvalitet. Det betyr at myndighetene i disse tilfellene godtar at abonnentene ikke vet om telefonen virker.

Kongressmann Markey, som har jobbet med teleregulering i en mannsalder, er ifølge IDGs nyhetstjeneste særlig opptatt av at ip-telefoni-operatørene ikke skal diskiminieres i forhold til operatørene som eier kablene og bredbåndsutstyret i nettet.

-- Klarer vi ikke å unngå slik diskriminering, er det bare eierne av nettverk som vil være i stand til å få ip-telefoni til å ta av, sier Edward Markey