Utdannelsesstrategien henger i luften

En utilsiktet effekt av Eurostats undersøkelse om personalopplæring var at den avdekket store mangler ved bedriftenes oppfølging av sin utdannelsesstrategi, dersom en slik strategi i det hele tatt eksisterte.

Les mer om ITkurs

Undersøkelsen var frivillig og foregikk i siste halvdel av 2000 og i begynnelsen av 2001. Av de 5.000 bedriftene som ble trukket ut av bedrifts- og foretaksregistret ble de 500 største i landet intervjuet ved besøk, de resterende 4.500 fikk skjemaet i posten. Blant de 500 største lå svarprosenten rundt 60 prosent, mens i overkant av 40 prosent av de resterende svarte. Dette er lavt, men brukbart i forhold til de andre europeiske landene, ifølge Bjørn Are Holth i SSB, som var teknisk ansvarlig for undersøkelsen.

Holth forteller om problemer med å få svar fra bedriftene, noe som i stor grad bunnet i at de hadde vanskeligheter med å finne fram informasjonen.

-- Undersøkelsen avslører gjennomgående dårlig loggføring av opplæring og utdanningsforløp. Mange foretak som ble kontaktet var klar over at de burde hatt mer hold på loggføringen og har planer om å ha bedre kontroll på opplæring av personale. Mange steder var opplæringen relativt dårlig kartlagt, og denne typen informasjon hadde ingen forankring sentralt i foretaket. Daglige ledere satt rett og slett ikke på informasjonen.

-- Dette var i og for seg ikke overraskende, fortsetter Holth.

-- Bakgrunnen for undersøkelsen var at man savnet informasjon om omfang og karakter av utdanning i ulike foretak, og ikke uventet savnet også foretakene selv slik informasjon. Myndighetene ville stimulere personalopplæringen og kunne ta de rette beslutningene i forhold til tiltak. Vi ønsket å måle policyspørsmål, strategi i forhold til opplæring, omfanget, hvem som får opplæring, og hvilke kostnader som er forbundet med opplæring.

For flertallet er intensjonen at utdanning og kompetanseutvikling skal være forankret i ledelsen og de fleste har en policy, men det varierer veldig hvordan den slår ut i praksis. Noen hadde veldig god oversikt og besvarte spørsmålene. Andre hadde ikke oversikt, og det gjaldt også store foretak. Kvaliteten på informasjonen var svært varierende.

Holth kan berolige oss med at tendensen er den samme i alle de europeiske landene der undersøkelsen ble gjort, så slurv i registreringen av etterutdanning og kompetanseutvikling er langt fra noe særnorsk fenomen.