-- Det utdannes for få it-folk

-- Det utdannes for få it-folk

Bransjeorganisasjonene i Norge er ikke i tvil, det utdannes for få mennesker med høyere it-kompetanse i Norge. Bransjen og myndighetene har et kommunikasjonsproblem overfor nye generasjoner.
Søkertallene til norsk it-utdanning har vist en nedadgående trend helt fra slutten av 90-tallet.

-- Det er vel liten tvil om at søkertallene frem mot år 2000 var noe oppblåst, og at fokuset på at det var kjapt og enkelt å få jobb og bli rik var overdimensjonert. Likevel viser all forskning og internasjonale målinger at behovet for arbeidskraft med høy it-utdanning bare vil øke, sier direktør for bransjeorganisasjonen Abelia, Paul Chaffey.

Ikke bare i Norge

Chaffey legger vekt på at selv om ikke antallet arbeidsplasser i selve it-bransjen vil øke kraftig de nærmeste årene, vil behovet for it-kompetanse øke både i det offentlige og i det private næringsliv.

-- En lengre it-utdanning er i dag faktisk noe av det tryggeste du kan gjøre med tanke på arbeidsmuligheter, sier Chaffey.

-- Dessverre ser det ikke ut til at norsk ungdommen har dette helt klart for seg, sier han.

Chaffey legger også til at noen av problemene til den manglende rekrutteringen starter lenge før elevene skal velge i tredje klasse på videregående.

-- Det er altfor få som velger nok fordypning i matematikk eller naturfag til å kunne ta it-utdanning i det hele tatt. Dette er en trend ikke bare i Norge, mens også ellers i den vestlige verden. Derfor må vi begynne langt nede i grunnskolen, både med elever og lærere. Vi har nok også et problem knyttet til at vi ikke har mange nok og gode nok lærere som virkelig er opptatt av basisferdigheter innen matematikk og naturfag. Elevene blir ikke motivert i nødvendig grad, mener Chaffey.

Ikke pop

Samtidig peker Chaffey på at man har et generelt popularitetsproblem for ingeniører.

-- Det er mye mer status å befinne seg på et toppidrettsgymnas enn å si at man skal bli ingeniør. Å bedre motivasjonen og få økt rekruttering til it-utdanning er altså en kompleks utfordring, som krever at både myndigheter, bransjeorganisasjoner og næringslivet selv bidrar med opplysning, informasjon og motiverende kampanjer, mener Chaffey.

Fredrik Syversen i IKT-Norge deler i stor grad Chaffeys oppfatninger.

-- Vår bransje er i stor grad ute etter generalister i forhold til alle funksjoner utenom ren utvikling. Det vil si at vi henter jo flere ansatte fra BI-systemet enn vi gjør med rent tekniske utdannelse. Alle disse er det relativt lett å få tak i.

-- Vi er bekymret over at det er svært få som velger en teknisk utdannelse. Uansett om det er sivilingeniørutdanning, privat utdanning, fysikk, informatikk eller annen naturfaglig kompetanse. Det er dette som er skremmende fordi vi sitter igjen med svært liten teknisk kompetanse både i bransjen og i kundemassen, sier Syversen.

Han legger til at it-fag er en viktig del av dette, men at kanskje den største bekymringen retter seg jo mot videregående og det store fallet i yngre mennesker som velger matte, fysikk, kjemi og så videre. Dette vil bli et problem dersom vi som bransje og Norge ønsker å utvikle og produsere høyteknologi i Norge, mener Syversen.