Uten mål og mening

Uten mål og mening

KOMMENTAR: It-prosjekter i det offentlige må underlegges skikkelig styring, så vi unngår at millionene renner ut.

Denne uken kunne endelig enkelte kollektivreisende i Oslo og Akershus ta det elektroniske billettsystemet i bruk. Systemet er tre år forsinket, og har så langt kostet 100 millioner mer enn beregnet. Når alle kan bruke det er fremdeles ikke sikkert.

Nok et kommunalt skandaleprosjekt. Nok en gang er det manglende styring, samarbeidsproblemer og enorme økonomiske overskridelser. Den politiske kontrollen har vært mangelfull. Det er til å bli matt av.

Ikke første gang

Det er ikke første gangen det er blitt forsøkt et e-billettsystem i Oslo. For ti år siden kunne Computerworld slå fast at et tilsvarende prosjekt hadde gått i grøfta. Da var det 250 millioner kroner som var svidd av, noe som tilsvarer 312 millioner kroner i dag. Med dette prosjektets prislapp på så langt 300 millioner kroner, er det brukt svimlende 612 millioner kroner på å reise elektronisk.

Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om hva dette gir oss, innbyggerne som betaler for dette over skatteseddelen.

Formålet med systemet var å redusere snik. Det var 20 prosent sniking, og et kjempeproblem for Sporveiene. Da prosjektet fikk et garantilån fra Oslo kommune i 2003, var snik et sentralt argument for det nye systemet.

Men så skjedde noe. Snikingen gikk betraktelig ned, sannsynligvis fordi Sporveiene kjørte hardt på med kontroller, høyere snikegebyrer, og folk fikk mer penger å rutte med. Det er i dag rett og slett ikke like attraktivt å snike lenger.

Dette har snudd opp ned på det viktigste i ethvert prosjekt – nemlig målet. Dette ble klart underveis i prosjektet. Ikke før nå revurderes "business caset" med systemet, i forbindelse med kommunerevisorens gjennomgang.

Riktignok er det andre gevinster enn reduksjon av snik, blant annet at det skal bli lettere å reise kollektivt i Stor-Oslo, samordning med tog og andre kollektivselskaper. Om det faktisk blir slik, og om det er verdt prisen på 612 millioner kroner, er ikke sikkert.

Kritisk til gjennomføringen

En av hovedårsakene til forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene, er den spesialtilpasningen som måtte gjøres på grunn av takststrukturen i Oslo og Akershus. Det var åpenbart mye mer å gjøre enn leverandøren Thales og kollektivselskapene hadde sett for seg.

Om takstinndelingen er så komplisert, sammenlignet med utlandet, er det forunderlig at ingen har fundert på om man ikke burde endre det. Det ble tatt opp da saken var oppe til åpen høring i Oslo Rådhus for et par uker siden. Svaret var at det var vurdert, men egentlig avfeid.

Jeg ønsker ikke å fremstå som en konservativ teknolog, som ikke imøteser innføringen av et e-billettsystem i Oslo og omegn. Det jeg stiller meg kritisk til, er gjennomføringen av et prosjekt som gang på gang møtte veggen, og gikk mot et mål som var visket ut.

Mest bekymringsfullt er likevel at ansatte i Oslo kommune og dens foretak mangler helt nødvendig kompetanse, særlig innen prosjekt- og økonomistyring, og evne til å stille kritiske, teknologiske spørsmål ved løsningene.

Politikerne må bli flinkere til å kontrollere de store og dyre prosjektene. Mens alle skriker rundt om eksempelvis veiutbygging, blir alle stille når det gjelder it. Akkurat som om det skulle være en utforstålig sfære.

Som Oslo-borger er jeg lei av å betale for andres udugelighet.