Utfordringen er samspill

Utfordringen er samspill

De store lagringsprodusentene kan forvente seg en betydelig vekst i kapasitet i 2004. Sikkerhetskrav kan bidra til økonomisk vekst, men teknologi som ATA vil redusere veksten.
Den store lagringsleverandøren i Norge er Hewlett-Packard (HP). Det skyldes ikke HPs teknologi, det skyldes ikke Compaqs teknologi som HP fusjonerte med, men Digitals teknologi som Compaq overtok.

Ifølge analysefirmaet IDC har HP 49 prosent verdiandel av nettverkslagringen i Norge for de tolv månedene fra oktober 2002 til oktober 2003. Tall for de siste tre månedene i 2003 foreligger ikke, ifølge Arild Saghagen, senior produktsjef for datalagring i HP.

-- Vi solgte 2,5 petabyte i løpet av 2003 mot 1,4 petabyte i 2002, påpeker Arild Saghagen.

-- Vi leverte 450 terabyte i 2003. I år tror vi på 700 TB. Veksten er ikke lett å begrense, forklarer Svein Sønstevold, salgssjef i Proact.

Ti petabyte

HPs markedsandel for all lagring koblet til tjenestemaskiner er 44,7 prosent for den samme perioden ifølge IDC. Det tilsier at det norske markedet er på rundt fem petabyte, det vil si fem millioner gigabyte. Fortsetter det på samme måte, vil installert lagringskapasitet i 2004 komme på mellom åtte og ti petabyte.

De fleste it-produsentene som Dell, Fujitsu Siemens, HP, IBM, SGI og Sun selger lagringssystemer til egne maskiner, men HP har også etablert seg mot konkurrentenes.

Lagringsleverandørene EMC, HDS, Nexsan, Proact og Storagetek selger selv eller via partnere til det norske markedet. Mange større kunder har derfor to eller flere leverandører av datalagring.

Siden mange kunder har maskiner fra flere, er det en utfordring å få lagringssystemene til å spille sammen. Standardisering vil sørge for dette på sikt. I mellomtiden gjelder det å selge etablerte merkevarer eller å ha et attraktivt og rimeligere tilbud som eksempelvis alternativene til Nexsan.

-- 2003 var veldig bra. 2004 har startet veldig bra. Vi har moment, vi har fått legitimert teknologien, sier Øivind Martinsen, gründer og nordisk salgsdirektør i Nexsan.

Finansåret 2004 i Nexsan er allerede halvveis, siden året starter første juli.

Konsolideringen fortsetter

Fortsatt er det store volumet av datalagring, platelagre for pc-er og andre brukerhjelpemidler. Fortsatt er det mye lagring i tjenestemaskiner. Det gir store utfordringer med hensyn til administrasjon, sikkerhet og sporbarhet.

Konsolideringen vil derfor fortsette. Hewlett-Packard har tatt konsekvensen av dette ved konstruksjonen av sitt lagringssystem MSA 1000. Konsolideringen skjer ved å ta platelagrene ut av tjenestemaskinene og sette dem inn i hyllen for MSA 1000. Ingen andre har tilsvarende løsning.

Forutsetningen er SCSI (Small Scale System Interface). Platelagre med denne tilkoblingen er mye mer robuste enn pc-platelagre med ATA (Advanced Technology Attachment). Platelagre med ATA er tilpasset behovene til pc-er som typisk varer i tre til fem år.

Platelagre med ATA egner seg derfor godt for arkivering hvor dataene benyttes ved behov. En rekke av de store leverandørene innser dette. Både EMC, IBM, Network Appliance og Storagetek utnytter ATA for dette formålet. EMC og IBM kombinerer platelagre med Fibre Channel og platelagre med ATA i samme kabinett.

Utnyttet teknologien

Det er først og fremst Nexsan som har utnyttet prisfordelene ved ATA ved å bygge en hel serie med platelagersystemer basert på denne teknologien.

Til nå har ATA vært parallell (PATA), men i løpet av året vil det endre seg til serietilkobling (SATA). Grunnen er enklere ledningstilkobling som vil kunne redusere produksjonskostnadene for pc-er.

-- Jeg tror halvparten av produserte platelagre vil være SATA i januar 2005, fremhever Roger Turner, europeisk produktdirektør for platelagre i Hitachi Data Systems.

SATA vil først og fremst bli benyttet av brukermaskiner. I lagringssystemer vil man vente til erfaringene viser at SATA er bedre enn PATA.

På tilsvarende måte ser man også på SCSI. Også denne tilkoblingen vil i løpet av noen år bli serietilkoblet istedenfor parallell. Serietilkoblet SCSI vil få betegnelsen SAS (Serial Attached SCSI).

Lagringsnettet vil fortsatt bli dominert av Fibre Channel. I øyeblikket benyttes 1 og 2 Gbit per sekund overføring. 4 Gbit per sekund er godkjent, men om det blir brukt er usikkert. Nå er det snakk om 10 Gbit per sekund.

Homogent nett

Men ikke alle har lagringsnett. De som ennå ikke har anskaffet, vil sannsynligvis benytte internettprotokollen IP også mot lagringssystemene. Dermed blir lokalnettet og lagringsnettet homogent.

ISCSI som er SCSI på toppen av IP spås en lys fremtid, men foreløpig har lite skjedd. Cisco vil være en av drivkreftene for ISCSI.

I motsetning til ATA-baserte systemer er de store lagringssystemene kostbare. Det skyldes teknologien, sikkerheten og kravet til hastighet. De største systemene fra EMC, HDS og IBM koster typisk flere millioner kroner. De er ikke kostnadseffektive før de nærmest er 70 prosent utbygget.

De modulære alternativene dekker for det meste norske forhold. EMCs oppgradering av sin serie bidrar til en betydelig ytelsesforbedring ved at kontrollenheten, det vil si styringsdatamaskinen forbedres.

De største systemene egner seg best ved mange samtidige applikasjoner, mens de modulære er vel så effektive ved få applikasjoner.

Nytt fra i fjor er bruk av forskjellig lagringsteknologi i samme kabinett. Ideen er at platelagre med Fibre Channel koster mye mer enn store 250 eller 300 GB plater med ATA.

Ved å bare bruke dyre plater for kritiske data og rimelige plater for arkivfunksjoner økes kapasiteten samtidig som prisen synker. Denne dobbeltheten til EMCs Clariion og IBMs Fast får kunder til å gjøre en vurdering av hvor mye kapasitet det trengs for kritiske data.