Derfor vil apps redde internett

Derfor vil apps redde internett

KRONIKK: Internetts oppfinnere blir ikke rike. Det blir app-utviklerne.

For noen år siden var det sikkert at Verdensveven, webben, hadde vunnet. Allslags it-applikasjoner ville bli gjort web-klare, det vil si knyttet til nettleser. Fra én enkel og gratis nettleser i pc-en ville brukerne nå alle ressurser, interne og eksterne, som de hadde bruk for. Bedre kan det vel ikke være? Men stopp en hal!

For litt siden hørte jeg et foredrag av en norsk Internett-pioner. Han tror fortsatt på at the web rules OK. Men webben har fått seriøs konkurranse. Istedenfor nettleseren bruker vi stadig oftere små apps. App Store rules OK.

Verdensveven har plass for alle. På webben råder full frihet og ubegrensede valgmuligheter. Der finner vi omtrent alt som kalles informasjon (og desinformasjon). En herlig blanding av skitt og kanel. Noe virker og noe annet virker ikke. Mye som lever, men også mye som er forlatt halvferdig. Vi finner alt mulig, men ofte er vi usikre på kvaliteten, og det bør vi være.

Full av apps

Et problem som mediaindustrien lenge har slitt med er at det er vanskelig å selge informasjon på webben. Folk vil ikke betale. De klikker seg heller videre, kanskje finner de et annet sted som er gratis. Det er så lett å gå videre. Det var Google som gjorde dette uendelig store netthavet navigerbart, så vi fant frem – men det var også Google som har banalisert det ved å gjøre det så enkelt og raskt å finne tusener av svar på et spørsmål. Søkingen driver oss stadig videre, og det liker ikke mediahusene. De vil at vi skal stoppe opp, betale en slant og lese. Det koster å skape informasjon, noen må betale.

Nå stiger en annen verden frem, full av apps. De er laget for hvert sitt formål, de er raske, sømløse og ofte slående vakre. De virker hver gang. Å laste dem ned er gratis, men å bruke dem koster. Og til sin store glede oppdager mediahusene at vi er villige til å betale. Mange er glade for å slippe all letingen og rotet på webben. Vi vil ha kvalitet her og nå.

Mange setter likhetstegn mellom Internettet og webben. Det er feil. Verdensveven er en stooor applikasjon som bruker ip og tcp, men det finns uendelig mye annet. Trefjerdedelen av nettets kapasitet brukes til andre ting enn www, fra spill til Skype til bedriftsinterne vpn-er, og så bortetter. Det fysiske nettet er mye større enn webben.

Oppfinneren blir ikke rik

Det var lett å tro at it har kulminert med webben, men det er ikke så enkelt. Vi har to internett-baserte modeller å velge mellom. Webben er den ene. Den andre er databehandling og lagring i skyene, og apps hos brukerne. På denne måten kan det bygges "inngjerdede hager" der hageeierne kan tilby sine tjenester og ta inngangspenger. Inne i hagen finns det ingen konkurranse.

Internettet var den store frigjøringsbevegelsen da det slo gjennom midt på 90-tallet. "Informasjon vil være fri" var slagordet. Mulig det, men mange av de som skaper og eier den vil ikke at den skal være gratis. De vil tjene penger. Chris Anderson hadde i septembernummeret av Wired en artikkel som han kalte "The web is dead". Der skrev han treffende om hvordan det pleier å gå med store oppfinnelser. De ender opp som pengemaskiner. Det er ikke oppfinnerne som blir søkkrike, det er bestandig noen andre.

Vil du vite mer om dette, anbefaler jeg Tim Wus "The Master Switch – the Rise and Fall of Information Empires". Master Switch er koblingsboksen og hovedbryteren, billedlig talt. Hver teknologi har en "koblingsboks", den vinner som klarer å legge hånden på den. Dr Wu er professor ved Harvard, men han skriver lett som en reporter. Han beskriver forløpet til mange kommunikasjonsteknologier: Telegrafen, telefonen, radioen, filmen, kabelfjernsynet og til sist nettet. Mønsteret har alltid vært det samme. Først kommer oppfinnelsen. Så blir den oppdaget, forstått og tatt i bruk av stadig flere. Nye ideer yngler. Når det er mange nok som er interessert, kommer det noen som griper "koblingsboksen" og pengene ruller inn. Store penger. Til det dukker opp en ny teknologi.

Kan tjene penger

Hvem vil gripe koblingsboksen for nettet? Google har hatt den i sin makt i noen år og tjent rått. Nå er det Apple som har tatt grep. Steve Jobs er ikke bare en stor innovatør og estetiker, han har vist seg som en dealmaker av de sjeldne.

Selvfølgelig tror jeg ikke at Verdensveven er død. Det tror ikke Anderson heller. Den er fortsatt bra når informasjon bare er et virkemiddel, ikke selve varen. Et busselskap vil gjerne at alle skal vite om rutene og avgangene, varen deres er transport mot kjøpt billett. Amazon forteller om alle de bøker vi kan kjøpe, men bøkene koster penger selv om de lastes ned. Informasjon med høy kvalitet skal koste.

Apple har vist hvordan de som har informasjon å selge kan tjene penger. Derfor står Googles åpne visjon mot Apples lukkede.