Derfor er IBM en sandwich

Derfor er IBM en sandwich

Fra DOS til Notes. Møt programvaresjefene i IBM Norge.

It er som et smørbrød, det er kjedelig uten godt pålegg dandert og forberedt. Pålegget er programvaren, gjerne servert som åpent smørbrød eller sandwich.

De fleste dumper innom IBM-programvare hver dag. Websphere er leverandøren av nettsideapplikasjoner som garantert dukker opp i en daglig nettsurf. Servere bruker gjerne databasen DB2 både for forretningsdata og analyseformål, it-systemer driftes av Tivoli, applikasjoner utviklet i Rational og du kan knapt kjøpe en brødrister hos Elkjøp uten at optimal kundehåndtering er initiert av Cognos. Og, hvem vet, det er sikkert noen igjen som bruker Notes som epostleser, eller mer sannsynlig en Domino-server for å levere nettinnhold. For den som er interessert, er det imponerende ofte den lille svart/gule-logoen som dukker opp i nettleser-adressevinduet, som forteller at en nettside henter innhold fra denne kraftige applikasjons- og innholdsserveren.

Det er vanskelig å tenke seg IBM som it-selskap uten programvare. Både de tidlige operativsystemene og de tilpassete, dedikerte applikasjonene, for å bruke et moderne uttrykk, var nøkkelen til en æra som vi nyter godt av fortsatt. Rask massebehandling av data gjort av maskiner som ikke kjedet vettet av seg eller trengte nattesøvn er, helt basalt, fortsatt en av grunnene til at mennesket liker it.

Fra OS til programvare

En av de største programvaresuksessene til IBM var en selskapet ikke fikk full kontroll over. MS DOS og videreutviklingen MS Windows var programvaren som startet pc-æraen for fullt for 30 år siden. Men Microsoft hadde vett nok til å beholde eierskap til sitt operativsystem, og lisensierte bare ut bruken.

Samarbeidet fortsatte, og det siste forsøket på et samarbeid var rundt et OS med grafisk brukergrensesnitt, OS/2, på midten av nittitallet. Håndteringen hører neppe til de mest ærerike kapitlene for Microsoft. Dobbeltløpet der Microsoft utviklet sine egne varianter var ikke pent. Men IBM hadde magen til å satse tungt på OS/2, som på mange måter var bedre enn Windows 95 og Windows NT4. I alle fall fram til Service Pack 2 til NT4.

For kundene som valgte OS/2, spesielt innen finansbransjen, kunne glede seg over at IBM garanterte støtten til kjærlighetsbarnet. Selv lenge etter at IBM ga opp videreutvikling av programmet. Windows og Linux tettet igjen gapet på serversiden, og en kort stund kunne det også virke som om Linux skulle bli noe annet enn en parentes i pc-ene. Apple startet også det lange løpet fra bunn mot toppen, med sine klienter i denne fasen på slutten av nittitallet. De ble det effektive alternativet til Windows.

Starten på noe nytt

Havariet i samarbeidet mellom IBM og Microsoft er om lag like sårt som Kings Bay-saken er for gamle sosialdemokrater. Havariet faller også sammen med starten på den historien som i dag er IBM Software.

- Oppkjøpene av Lotus og Tivoli startet den nyere programvaresatsningen for IBM, sier Per Haakon Lomsdalen, direktør for IBM Software Group i Norge.

Lotus Development Corp. ble kjøpt opp av IBM i 1995. Selskapet var for alle praktiske formål fadder for det som i pre-internettiden ble kalt gruppevare, og som sammen med epost og internett har utviklet seg til meldingstjener- og samarbeidsplattformen Lotus er i dag.

Tivoli Software ble kjøpt av IBM året etter, og dermed fikk selskapet mulighet til å administrere sikkerhet, lagring, overvåking og oppsett i it-systemer og etter hvert ut mot klientene.

Fra før hadde selskapet sin database DB2, som var en av de første relasjonsdatabasesystemene som brukte sql-språket. Den hadde vært tilgjengelig i Unix-systemene siden 1983, men kom til intel--plattformen gjennom nittitallet.

- Den gang var programvare en bitteliten del av store IBM. Maskinvare hadde mye plass og store inntekter, og det som gjaldt var å kjøre store databasesystemer på dem. Vi var fem-seks stykker i et team som skulle ta oss av resten, plassert i forretningsdivisjonen, forteller Lomsgaard.

Inntektsraketten

Siden da har det ballet på seg, og i dag er rundt halvparten av overskuddet i IBM inntekter fra programvare. Det er sju hovedgrupper innen IBM Software, delt på to "bein", "Solutions" og "Middleware".

Løsningsbeinet inneholder blant annet Lotus og Cognos med SPSS. Mellomvarebeinet består av Tivoli, Information Management, hvor blant annet DB2 er, Rational og Websphere. På toppnivå innad i IBM er det det én direktør som er sjef for både software- og hardware-gruppene.

Opprinnelig var oppkjøpene drevet av hvilken markedsstyrke de hadde innen sitt felt, og spesielt der man kunne møte en stor aktør som Microsoft på felter der erkekonkurrenten ikke hadde produkter. Dette gjaldt Lotus, som Microsoft brukte drøyt ti år på å komme forbi. Tivoli har en konkurrent i System Center, men støtter flere plattformer enn Microsoft.

En ny vekst i et nytt årtusen

Informasjonshåndtering med DB2, arkiv og sikkerhetskopi ble også en stabil del av IBM Software, og disse tre var i gruppen til inn i det nye tusenåret. Da startet en ny satsing, der utviklermiljøet rundt Rational kom inn.

Neste tillegg var WebSphere, som introduserte en egen web-server og en av to dominante Java-applikasjons-servere i markedet inn under IBM-paraplyen. Like etter kom Crossworlds, og dermed var integrasjon på plass og forretningsprosessmodulering var lagt til som integrasjonsmulighet i Software-familien.

- Med disse tilleggene hadde vi gått fra å kunne levere noen produkter til å kunne levere integrasjon som et programvarehus, forteller Lomsdalen.

Høltannfyll

De siste årene har vært preget av kjøp av mindre, men viktige selskaper som skal fylle i hullene som ikke er dekket av dagens løsning.

- Fra å selge enkeltprodukt før i tiden har vi innsett at mengden produkter vi har kan virke overveldende og kompleks. Derfor går vi mer og mer inn i å selge løsningspakker rettet inn mot industrivertikaler. Slik kan vi tilby og finne modne løsninger til kunder innen den typen virksomhet de bedriver, forklarer Lomsdalen.

- Totalt er det seksten slike industriløsninger, men det er seks som er typisk for Norge. For eksempel er industrier som Automotive eller Entertainment ikke dem det satses sterkest på i Norge.

Han sier at det også er blitt mer vanlig at kundene vil møte IBM Software sammen med tjeneste- og maskinvarerepresentantene som følge av denne felles løsningstanken. Tidligere kunne representantene for de forskjellige delen fint komme i perfekt uorden til kundene avhengig av hva som skulle selges: Programvare, maskinvare, tjenester.

For partnerapparatet er dette av stor verdi, siden de er helt avgjørende i salgsmodellen.

- Opplæringen vi driver nå, henger sammen med endring fra en ren mellomvareorientering til å bli mer orientert mot løsninger. Kunnskaper om integrasjon og industrier må på plass for at løsninger skal fungere i en overordnet sammenheng, sier Jørgen Magnussen, teknisk ansvarlig i IBM Software i Norge.

Dette henger også sammen med en utvikling der plattformene spiller mindre og mindre rolle, les mer på neste side!

Les om:

Utvikling