Du trenger ikke kode i blinde

Du trenger ikke kode i blinde

Blindeforbundets eksperter arrangerer workshops om universell utforming, og inviterer til lunsj i blinde.

Forskrift om universell utforming (UU) for ikt trer i kraft den 1. juli. Noen er allerede der de bør være, andre er avventende og det er fortsatt noen som ikke ser poenget med å forbedre brukeropplevelsen på nett.

Avdelingen Teknologi for alle i Norges Blindeforbund, som naturlig nok har en interesse i at arbeidet med universell utforming gjøres på riktig måte, er eksperter på området. De arrangerer blant annet workshops for utviklere, produkteiere, prosjektledere og andre som både er nødt til å rette seg etter forskriften, og dermed gi flere tilgang til å bruke deres løsninger, og som ønsker å forbedre sine respektive produkter og tjenester.

Innsikt og teknisk kompetanse

Blindeforbundets Teknologi for alle-avdeling arrangerer slike workshops med jevne mellomrom, enten med åpen påmelding eller skreddersydd for bedriften. Stein Erik Skotkjerra, som er født blind, er leder for workshops i regi av Blindeforbundet. Han er uten tvil en av Norges fremste eksperter på området, og sammen med kollega Frode Røinaas, som er prosjektleder for Teknologi for alle, er han ansvarlig for å bistå deltakerne med innsikt i hvordan man designer og utvikler teknologi for alle.

- Måten vi tenker på universell utforming er helt spesielt i Norge, sammenlignet med resten av verden. Spesielt i USA så handler det mer om teknisk tilgjengelighet, sier Skotkjerra mens han navigerer nettsider med hjelp av en skjermleser.

- Fagmiljøet i Norge er unikt i verden, vi sitter på mye kompetanse, legger han til.

Når Skotkjerra navigerer nettsider med skjermleser - og det går så det suser - mens han påpeker tekniske detaljer og observasjoner, er det nesten vanskelig å huske at han faktisk ikke får noen visuell tilbakemelding. Det er faktisk så effektivt at når han spør om vi andre i rommet har forstått det han forklarer, så sitter flere - inkludert meg selv - og nikker bekreftende i steden for å svare vokalt, slik vi jo burde.

Det er en merkelig følelse, og den understreker viktigheten av å gjøre teknologi tilgjengelig for alle.

Fire faktorer

Skotkjerra mener det er fire suksessfaktorer som må på plass for å lykkes med universell utforming: mål, strategi og plan, rådgivning og kompetanseheving, samt evaluering og kvalitetssikring.

- Målet må forankres hos ledelsen. Det holder ikke at kommunikasjonsavdelingen setter universell utforming som sitt mål, sier Skotkjerra.

I tillegg må strategien være på plass, og en plan for gjennomføring. En strategi uten noen plan er ikke mye verdt, og lite vil bli gjort dersom det ikke finnes noen strategi for hvordan målet skal nås, og hvem som er ansvarlige for gjennomføring.

Da kommer vi også inn på det som Skotkjerra ser som den viktigste delen av puslespillet, nemlig kompetanseheving. Uten den rette kunnskapen faller både mål, strategi og plan. Kompetanseheving er da også temaet for denne workshopen, eller et tilsvarende skreddersydd program lokalt i bedriften.

- Kompetanseheving har helt klart den beste effekten, og det er det som gjør at bedriften kan lykkes. Å spre kunnskapen og forsikre at alle vet at dette er noe bedriften satser på, sier Skotkjerra.

Det aller beste er selvsagt om universell utforming er en del av prosjektplanen fra dag én, og det er viktig at universell utforming tas med i kravspesifikasjonen for nye prosjekter som skal kjøpes inn. For kompliserte eksisterende løsninger er det jo uansett for sent å ta det fra starten. Da er det bedre forbedre kvaliteten og brukeropplevelsen gradvis.

- Da er man jo nødt til å være pragmatisk, rette de viktigste feilene og rette resten etter hvert. Det kan jo være vanvittig kostnadsbefengt å kaste ut alt og begynne på nytt, påpeker Skotkjerra.

Skal man sette fingeren på én ting, så er det nok likevel å tenke over og være klar over hvordan man kan gi sine brukere flere alternativer, spesielt når det gjelder design og utforming.

Ekspertenes designtips

Alle kan ikke lære alt, og uten personlig erfaring er det ikke rart at det kan være vanskelig å utvikle teknologi som kan brukes av alle, inkludert bevegelseshemmede, svaksynte, eldre og så videre. Men det er heller ingen heksekunst så lenge man har kunnskapen på plass. Og resultatet kommer tross alt alle brukere til gode, ettersom helheten i tilbudet utbedres.

Det er etter hvert utviklet seg en slags standard på nett, og vi har visse forventninger om hvordan et nettsted skal se ut, hvor søkefelt og handlekurv er plassert. I den sammenhengen er det også viktig å være konsekvent, for eksempel med menyer på samme sted på de forskjellige nettsidene. Navigasjon bør også ikke være alt for kompleks.

Nettsidene må dessuten være effektive å bruke med både tastatur, touch og mus. Og dropp tabindeks helt. med mindre du vet veldig godt hva du gjør. Det er lettere å gjøre feil med tabindeks enn riktig.

Skjemaer er et punkt som kan skape ekstra problemer blant annet med skjermlesere.

- Skjemaer er noe vi kunne hatt en hel dag om, sier Skotkjerra med et lite sukk.

Alle felter bør for eksempel ha etiketter, og feltene må ha label tags. Du bør heller ikke bruke tekst i feltene for å erstatte ledetekst. Informerende tekst inne i felter som skal fylles ut blir som regel borte når man navigerer til dem, og da er det jo ikke lett å vite hva man skal fylle inn.

- Det er en bonus med placeholder, men de kan være mer forstyrrende enn nyttig, påpeker Skotkjerra.

Feilmeldinger fortjener også et ekstra blikk. Det hjelper lite dersom feilmeldingen sier noe slikt som at «Feltet merket i rødt er feil utfylt» om man ikke kan se.

- Teksten bør være beskrivende. Hvor, hvorfor og hvordan jeg kan rette den, sier Skotkjerra

Han nevner også at annet problem, som mange seende også kan kjenne igjen:

- Gi bruker en mulighet til å bekrefte viktig info, og sørg alltid også for at man kan klikke tilbake i nettleseren uten å miste informasjonen som er fylt inn.

Også innholdsprodusenter har en del å lære. For eksempel bør den alternative teksten man skriver inn for bilder, som skal vises dersom bildet ikke kan lastes inn (alt-teksten) være utfyllende. Det samme gjelder tekst generelt.

- Det beste er å skrive lett forstålig og utfyllende i vanlig, klart språk. Det er en viktig del av universell utforming, sier Skotkjerra.

I tillegg bør man ikke fjerne understrekning på lenker, og skrive utfyllende lenketekst i stedet for de alt for vanlige «klikk her» eller «les mer». Mange CMS-er gjør riktignok slik av seg selv.

Det er ok å ikke være perfekt

Som alltid i teknologien, så er det selvsagt ikke alltid slik at problemet ligger hos brukeren. Da er det urimelig at utvikleren skal ta ansvar så lenge standarder er brukt med hensyn til oppdatert utstyr, verktøy og hjelpemidler, mener Skotkjerra.

Det er for eksempel lov å be brukerne oppdatere utstyret sitt, og si at «nei, du kan nok ikke navigere våre nettsider med Lynx».

Det er altså ikke, som flere feilaktig har oppfattet det, at nettsidene skal være perfekte for alle, uansett behov og foretrukne verktøy.

- De fleste vil ha noen feil, for dette er en pågående prosess. Men man bør ikke skryte på seg perfekte løsninger, for det er prosessen som er viktig, avslutter Skotkjerra.

Noen nettressurser for Universell Utforming:

(Kilde: Norges Blindeforbund)

Utvikling