hello, world

hello, world

Alle utviklere har startet med datamaskinens første utrop til verden. Les historien her.

De aller fleste som har studert it eller har hatt programmering, har lært den enkle setningen å kjenne. Helloworld-programmet er det første eksempelet i en rekke lærebøker i programmering, og viser den enkleste form for output til skjermen.

Sigmund Hov Moen er lærer ved Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH) og har undervist i programmering i over 12 år. Han mener helloworld-programmet signaliserer et ønske om oppmerksomhet.

- Det er akkurat som Paven sier: urbi et orbi, som betyr ”til byen (Roma) og til verden”. Romerne brukte det foran annonseringer. Hello world er blitt det samme i programmeringsverdenen, og det er blitt som et slags svennebrev, sier Hov Moen.

Siden 1972

Ifølge Wikipedia ble ordene ”hello” og ”world” første gang nevnt i Brian Kernighams lærebok ”Tutorial Introduction to the Language B”, mens han jobbet ved Bell Laboratories.

main( ) {
     extern a, b, c;
     putchar(a); putchar(b); putchar(c); putchar('!*n');
}
a 'hell';
b 'o, w';
c 'orld';

I 1974 kom den første kjente versjonen i et internt notat fra Kernigham. Senere ble denne versjonen det første eksemplet i læreboken ”The C Programming Language” av Kernigham og Dennis Ritchie, blant utviklere ofte henvist til som Den hvite bibelen.

main() {
      printf("hello, world");
}

Religionskrig?

Da Computerworld besøkte Hov Moen på kontoret og gikk gjennom bokhyllen med lærebøker, kom vi over en pussig detalj. Ingen av programmeringsbøkene i Java som var skrevet av Deitel og Deitel (og dem er det en del av! red.anm.) hadde ”Hello, world” i eksempelteksten, men ”Welcome to Java programming!”.

Ut av dette kunne man kanskje lage en teori på at setningen, som i utgangspunktet var skrevet i C, ikke ville brukes i en Java-bok, på grunn av ”religiøs overbevisning”. Men andre lærebøker i Java, skrevet av andre forfattere, viste seg å ha ”Hello, world”. Dermed kan det se ut til at Deitel og Deitel konsekvent ikke bruker den anerkjente setningen. (Denne undersøkelsen er langt fra vitenskapelig forankret :) red. anm.)

ØVERST: Eksempelkode fra Java-bok fra Deitel og Deitel. Setningen Hello, world forekommer ikke.
NEDERST: Eksempelkode fra norsk lærebok i C++. Helloworld med en norsk vri.

Mange varianter

Selv om programmet i seg selv er en introduksjon til programmering, brukes setningen ”hello, world” ofte som en testsetning i mer avanserte programmer. Det gjelder for eksempel programmering av grafisk brukergrensesnitt, animasjoner, lcd-display med mer.

Noen ganger skrives det med stor H og stor W, andre ganger med et utropstegn.

Vanskeligere språk

Sigmund Hov Moen mener programmet fungerer godt som et starteksempel i de enklere programmeringsspråkene som for eksempel Basic og C, men han bruker det sjelden selv på studenter som skal begynne å lære Java.

- Det blir fort mye klasser og objekter rundt den helt enkle programmeringsinstruksen, og dermed kan det fort bli litt komplekst for nybegynnere. Man bør starte på et helt enkelt nivå, sier Hov Moen.

Han mener at et helloworld-program i Java krever så mye ”dill” rundt, at helt ferske studenter vil ha problem med å forstå det essensielle. Han har tro på å lære og forstå fundamentale prinsipper ved programmering, før man begir seg ut på mer komplekse språk som Java og C#.

- Å lære Java når du skal lære programmering er som å erstatte et skolefly med et F-16 når du skal lære å fly.

Les om:

Utvikling