Her skal det hackes!

I Kulturrådets lokaler i Mølleparken ved Akerselva i Oslo yrer det av aktivitet denne regntunge fredagen i februar. Over 175 utviklere, designere og teknologer av ale slag har møtt opp for å delta på hackathon-et #hack4no, som er det foreløpig siste steget i det offentlige prosjektet Kultur- og naturreise.

Målet for prosjektet, og dermed også hackathon-et, er å øke kunnskap om, og skape engasjement for, kulturminner og naturverdier og hente frem og synliggjøre de utrolige rike åpne datasettene som skjuler seg i offentlige databaser.

Kodelek og mingling

Arrangementet er kanskje først og fremst en workshop for innovasjon hvor deltakerne kan boltre seg i, mikse, utforske og leke med åpne, offentlige data, men også en arena for å møte likesinnede og knytte nye kontakter.

Prosjektleder for Kultur- og naturreise Siri Slettvåg er spent på å se hvordan det går, og gleder seg til to dager med kode, mingling og nettverksbygging.

- Det er masse data som på grunn av dette arrangementet er gjort tilgjengelig. Nå skal vi sette oss selv på prøve for å se hvordan data som vi har jobbet med å åpne i lang tid vil fungere, sier Slettvåg.

Prosjektet er i regi av de fem offentlige samarbeidspartnerene Kulturrådet, Kartverket, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Riksarkivet. I tillegg er det en rekke andre nasjonale og regionale kulturinstitusjoner som også bidrar, eksempelvis Store Norske leksikon, Artsdatabanken, Nasjonalbiblioteket og Wikimedia Norge.

Samtlige av de fem offentlige samarbeidspartnerene stiller dessuten med egne stands for alle som har spørsmål, om det så gjelder datasett, kode, personvern eller opphavsrett og bruksområder. Eller bare slå av en prat når man i tid og stund trenger en liten pause fra skjermen.

Det hele ender med kåring av den beste ideen eller tjenesten utviklet under arrangementet som så går over i en hyggelig fest for deltakerne. Vinneren får en «drømmedag» hos en av dataleverandørene, i tillegg til en spandert tur til Manchester i Storbritannia for å vise frem sin løsning og konkurrere med vinnere fra lignende prosjekter og arrangementer i EU.

Men det er fortsatt lenge til det kan kåres en vinner, for først skal de rike datasettene utforskes, tjenester skal brainstormes og kode skal skrives.

Nye tjenester, ny næring

Tilstede under åpningen av arrangementet, i et møterom som så vidt rommer deltakere og gjester, var blant andre statssekretærene Knut Olav Åmås fra Kulturdepartementet og Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Begge gir arrangørene skryt for initiativet, og mener at denne blandingen av kultur, teknologi og innovasjon er svært spennende og bringer store muligheter for fremtiden.

- Åpne data legger til rette for nye tjenester, og ny næring. Ved å digitalisere kultursamlinger og åpne datasettene legger vi tilrette for fremtidens kulturbrukere, mener Åmås.

- Unge i dag vil bruke kultur på en annen måte enn oss lettere grående, og de får kunnskap på en annen måte enn det vi gjør i dag, fortsetter han.

Åmås legger til at kulturinnholdet tilhører alle, og at selv om det ikke er til å komme fra at det finnes begrensninger innen for eksempel personvern og opphavsrett, så er det mye godt digitalisert innhold og rike datasett som er åpne, som alle kan bruke, og åpner for innovativt og kreativt samartbeid mellom ulike fagfelt og sektorer.

- Det er rett og slett veldig kult, denne koblingen av kultur, teknologi og innovasjon. Det er noe av det aller mest spennende vi kan samarbeide om. Arrangementer som dette, hackaton-er er bra og inspirerende, og legger til rette for innovasjon, sier Chaffey.

Han tar også opp spørsmålet om åpne datasett fra det offentlige, og hvorfor staten kan gi bort ting som andre kan tjene penger på, helt gratis. Svaret er tredelt, mener Chaffey. For det første så er det ikke gratis, for skattebetalerne har betalt allerede. For det andre er det viktig å kunne sette sammen data selv, og for det tredje så bidrar det til innovasjon.

- Det er slik at tusenvis av folk som slippes løs på åpne datasett skaper mye mer enn det et departement kan klare alene, sier Chaffey, og avslutter med et hjertelig «God hacking!».

Stor begeistring for åpne data

Andre bidragsytere til åpning og seminarsesjon før deltakerne slippes løs på tastatur og datasett var Riksarkivar Ivar Fonnes, Anne Cathrine Frøstrup, leder i Kartverket, Heather Bloomfield fra Difi, Kristian Kihle og Arvid Lillethun fra Kartverket, Tom Johansen Halsør fra NRK Beta, Ida Jackson i Store Norske Leksikon, Kristin Lyng fra Yr og Martin Havnør som vant hackathon-et #apps4norge som Difi arrangerte i februar i fjor.

I tillegg var det gjevt besøk fra Sverige og Danmark. Johanna Berg fra svenske Digisam informerte om åpne data i Sverige og Jacob Wang fra Nasjonalmuseet i Danmark. Wang er initiativtager bak det årlige hackathon-et #hack4dk, som også har fungert som inspirasjon for #hack4no.

- Åpne data er en pådriver i samfunnet, og dette er en god mulighet til å finne ut hvordan vi kan samarbeide. Vi er alle produsenter og forbrukere på én gang, sier Wang.

Det første hackathon-arrangementet med åpne offentlige data i Skandinavia var nemlig #hack4dk. Wang forteller at danskene rett og slett bare ville prøve seg frem, og gjøre noe med de åpne datasettene.

- Det var slik hackathon-et vårt begynte. Vi var ikke sikre på on noen ville stille opp i det hele tatt, forteller Wang.

Men fem minutter inne i det første arrangementet, hack4dk i København i 2012, skjønte han at, ja - folk er interesserte, og de stiller opp. Arrangementet fungerte så bra at fjorårets hack4dk måtte flyttes fra det kongelige bibliotek i København til Nasjonamuseet, der det er plass til flere deltakere.

- Åpne data handler ikke bare om å tjene penger, men også om hvem vi var og hvem vi er, legger han til og avslutter med en oppfordring til å dele resultatene fra bruk av åpne offentlige data.

- Keep the ecosystem vibrant. Give back open kode, avslutter Wang.

Deltakere og gjester trekker så ut i hallen i Kulturrådets lokaler for en times lunsj før selve hackathon-et begynner. Om to døgn får vi se resultatene, og etter alt å dømme mange gode eksempler på hvordan åpne offentlige data kan brukes til å utvikle innovative og kreative nye tjenester som vil komme alle til gode.