Ingen konkurranse for Microsoft

Ingen konkurranse for Microsoft

På grunn av fagsystemene er norske kommuner låst til Microsoft Office. Dermed kjøper det offentlige Office-lisenser for mellom 400 og 500 millioner i året - uten konkurranse.

Microsoft dominerer totalt kontorpakkene rundt i kommune-Norge og ellers i offentlig sektor. Mangel på alternativer og fagsystemene får skylden.

Spesialrådgiver Line Richardsen i KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon sier det slik:

- Hadde man klart å tilpasse ett fagsystem til noe annet enn Microsofs Office – er det likevel flere hundre igjen.

Richardsen forklarer mangelen på konkurranse rundt kontorpakker blant annet med integrasjonen til fagsystemer i kommunene. Enten det er økonomi-, helse- og omsorgssystemer eller et fagsystem for byggesaker, er fellesnevneren at de nesten alltid er knyttet opp til integrasjon med Microsoft Office.

- Det er en utfordring at mange systemer bare støtter Microsoft Office. Slik det er nå blir det alt for kostbart å tilpasse til andre kontorstøttepakker, i en slik situasjon blir man jo låst, sier hun.

Forsøkte alternativer

Det er gjort noen forsøk på å løsrive seg Microsofts favn. Et eksempel er Asker kommune som innførte Openoffice.org i skolene fra høsten 2010. Den opprinnelige planen var å innføre kontorpakken også i resten av kommunen, men det feilet.

I juni i år skrev kommunen på sine hjemmesider:

"Innføringen av Openoffice har imidlertid støtt på flere utfordringer enn forventet. Integrasjon mot andre programmer har vært vanskelig og det har vært problemer med å tilgjengeliggjøre Openoffice-dokumenter for samarbeidspartnere med annen programvare."

- Er det en løsning å tvinge leverandørene til å åpne opp integrasjonen?

- Om man bestiller nytt vil det være mulig, men det er jo da kommunene som må betale for dette. Det er ingen enkel kvikkfiks, sier Line Richardsen og legger til:

- Strengt tatt burde ikke fagsystemene vært avhengig av en kontorapplikaksjon i det hele tatt, men heller vært bygget på for eksempel skjemaer i xml.

Lite butikk

I eksempelet med Asker kommune, var også et av argumentene for å fortsette med Microsoft Office at det var lite kompetanse rundt Openoffice.org i markedet.

Hos konsulentselskapet Redpill Linpro er det også få, det vil si ingen, suksesshistorier å spore på Openoffice.org.

- Vi har mange kunder i det offentlige som har vurdert fri programvare for kontorpakker, men det har av forskjellige grunner ikke blitt noe av. Vi har det heller ikke på standard prisliste. Vi har nok ikke fokusert så mye på det i markedet, men det kunne vært et stort marked. I den siste tiden har en del ny funksjonalitet også kommet på plass, sier administrerende direktør Margrethe Gleditsch i selskapet.

Hun har imidlertid hørt om et par kommuner i Sverige som har gått for noe annet enn MS Office.

- Vi bruker Openoffice internt hos oss, og det er nok en del som bruker det som vi ikke har hørt om - fordi de klarer seg på egenhånd, sier Gleditsch.

Hun sier at det dreier seg mye om vane, og at virksomheter er vant til å betale det det koster.

- Ser man på alternativer til Microsofts Office er det nok flere som ser på Google Docs - fremfor Openoffice.

Monopol

Direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) liker ikke at Microsoft har tilnærmet de facto monopol. Difi anslår at det offentlige Norge betaler Microsoft mellom 400 og 500 millioner kroner årlig i lisenskostnader på Office.

- Det er veldig mange grunner til at det er slik. Det er riktig å si at Microsoft har en totalt dominerende posisjon med 95 prosent av markedet for kontorapplikasjoner i offentlig sektor. Det er problematisk, sier Holte.

Blant årsakene nevner han, i likhet med Line Richardsen fra KS, at det ligger sterke bindinger til fagsystemer.

- Det er også viktig at brukerne er trygge på Microsoft Office og driftsmiljøet kjenner programmene. Dermed er det krevende å komme ut av det.

- Er det et ønske å få muligheten til å velge mellom alternativer?

- Ja, det er også en utfordring at man ikke har kontroll rundt krevende oppgraderinger. Ideelt sett burde vi hatt en situasjon hvor man har den funksjonaliteten man trenger i et marked som fungerer. Det koster en del for det offentlige, og da skulle man hatt en tilstrekkelig konkurranse.

- Hva gjøres for å bedre konkurransen?

- Vi gjør noe. Standardisering og utveksling av informasjon er nøkkelen. Innføring av dokumentformatstandarder som ODF og PDF er et skritt i riktig retning. Det vi ikke har fått jobbet nok med ennå er integrasjonsgrensesnittet i fagsystemer brukt i det offentlige.

Holte sier en åpning mot flere kontorapplikasjoner i integrasjonen med fagsystemer det offentlige bruker, vil bli viktig.

- Jeg skal ikke legge skjul på at det blir krevende. Det er dessverre ingen enkel vei ut av situasjonen.

Utvikling