Ingen vet hva norsk it-bransje er verdt

Ingen vet hva norsk it-bransje er verdt

Bård Krogshus vil finne det ut, så politikerne får opp øynene.

Det er nå fem år siden norsk programvarebransje tallfestet sin egen verdiskapning. Konklusjonen ble rundt 25 milliarder kroner årlig, og mange ble overrasket over det høye tallet.

Hvor stor er verdien i dag? Ingen vet. Tallene fra SSB tyder på at den kan være opp mot 70 milliarder kroner, men tallene er unøyaktige, vanskelige å kontrollere og trolig lavere i virkeligheten. Men likevel høyt, om man tar med selskaper som Veritas og ABB.

- Jeg vil tro den ligger på mellom 50 og 70 milliarder kroner, sier Infosector-direktør Bård Krogshus.

Microsoft og Friprog-senteret

Infosector har gjennomført en rekke prosjekter for å måle verdien av norsk it-næring og mane til mer samarbeid både innenfor og utenfor landegrensene. Blant annet gjennom Ematch-databasen, som er koblet sammen med Computerworlds Leverandørguiden. Og det var Infosector som kom med milliardtallet i 2005.

Nå skal Krogshus i gang igjen. Med Ikt-Norge, Abelia, Innovasjon Norge, Microsoft, Friprog-senteret og Computerworld som partnere kjører selskapet hans en ny spørreundersøkelse. Undersøkelsen er utviklet i Finland, hvor den kjøres hvert år, og skal forhåpentligvis brukes i flere nordiske land fremover. På den måten kan vi sammenlikne oss selv med våre naboer.

Undersøkelsen skal ikke bare kartlegge programvarebransjen i kroner og øre, men også undersøke blant annet bruken av fri programvare, effekter av finanskrisen og bruken av nye moteteknologier som cloud computing.

Invitasjoner er sendt ut til de største aktørene, og målet er å få med minst 500 bedrifter totalt. Først da kan man med god sikkerhet fastslå hva bransjen er verdt. Jo sikrere tall, desto bedre effekt på politikerne. For politikerne skal få høre tallene om og om igjen når de blir klare i midten av oktober. Det skal Abelia og Ikt-Norge sørge for.

Politisk betydning

Per Morten Hoff i Ikt-Norge gikk nylig til angrep på norske politikere, som han mener undervurderer norsk it-bransje. Visma-salget viste ifølge Hoff at "norske it-selskaper er høyt vurdert av utenlandsk kapital, men lavt vurdert av norske politikere". Han ble heller ikke særlig fornøyd med årets statsbudsjett. Det er slikt undersøkelsen kan gjøre noe med.

- Siden næringen er relativt ny, har politikere flest for lite kjennskap om verdiskapningen som skjer der. Vi er større enn jordbruk og fiskeri tilsammen, samtidig har begge disse sine egne departement mens vi bare har fått et direktorat.

- Har vi for dårlig oversikt over it-bransjens verdi i Norge?

- Ja, det har vi. Vi har bedre statistikk enn tidligere, men fortsatt ikke god nok.

"Den skjulte industrien"

I Finland kjøres undersøkelsen hvert eneste år. På den måten får finske politikere årlig vite hva it-bransjen deres bidrar med. I Norge har Krogshus forsøkt å kjøre flere undersøkelser enn det han har fått til. Manglende finansiering fra offentlige innstanser skal være én av årsakene, og nå håper han norske politikere snart ser verdien av å holde oversikt over it-næringen.

- Men hvorfor må man skille programvare-aktørene ut fra resten av it-bransjen?

- Det er der man lykkes eller mislykkes. De fleste offentlige it-skandaler har handlet om programvare og det er alt for liten oversikt, mener Infosector-direktøren.

- Programvaresektoren er den skjulte industrien. Man ser den ikke, men den styrer nesten alt, og man må bygge opp større kunnskap om den.

Vil bedriften din svare på undersøkelsen, finner du den her.

Utvikling