Ja, vi elsker Perl

Ja, vi elsker Perl

Norske utviklere nekter å gi slipp på sin "mørke lille hemmelighet". Vi har møtt programmeringsguru Damian Conway.

Perl-miljøet i Norge fikk besøk av Damian Conway, som har jobbet nært med Larry Wall, opphavspersonen for Perl. Egentlig bor han i Melbourne i Australia, men han kom til Norge etter et opphold i USA og et par dager i Lisboa.

Det er PerlMongers-brukergruppen i Oslo og Redpill-Linpro som sto for invitasjon og arrangement. I en sommerstille sesong meldte over hundre personer seg som interesserte i to dagers gjennomgang.

- Jeg vet bare om to andre miljøer i verden der interessen for Perl er relativt like stor. Det er i Montreal og i Lisboa, forteller Conway.

En mørk hemmelighet

Perl er utviklerkoden som ofte brukes i skjul for å fikse oppgaver ingen andre språk kan. Conway kaller Perl programmererens “mørke lille hemmelighet”. Opphavet går nesten 25 år tilbake i tid. Opprinnelig skulle Perl gjøre prosessering av rapporter i Unix-systemer enklere.

- Styrken Perl har er at det fortsatt er blant de beste måtene å lage kode som skal behandle store mengder strukturerte data, som for eksempel finanstransaksjoner i en database eller testdata fra eksperimenter. Perl støtter nå også databehandling av store dynamiske databaser, hvor egentlig Ruby on Rails er den viktigste konkurrenten, forklarer Conway.

Uunngåelig i Norge

Dette innebærer blant annet at det av og til ikke er mulig å få ut detaljer om alle prosjekter som kjører Perl. Men Conway bekrefter at språket brukes mye i finans- og kredittmiljøer rundt Wall Street i New York.

- Vi ser at bruken i Norge også er konsentrert rundt finansnæringen. I tillegg brukes Perl mye i transaksjonstunge miljøer som telekommunikasjon, mediebransjen og forskingsmiljøer som for eksempel de som driver med genbiologi, forteller Rune Mydske Nielsen, som er seniorutvikler og Perl-ansvarlig i Redpill-Linpro.

Brødre med felles opphav

De siste ti årene har diskusjonen i Perl-miljøet gått mellom versjon 5, som kom i 1994 og versjon 6, som etter ti år i utvikling fortsatt ikke er kommet i sin første slipputgave. Første beta er rett rundt hjørnet.

- Det som antagelig forvirrer litt, er at nummereringen får det til å virke som om det er suksessive utgaver. Men Perl 5 og Perl 6 har samme opphav, de skal ikke være bakoverkompatible. Det vil si at den som kjenner og er vant med Perl 5 og variantene før skal være sikker på at koden er bakoverkompatibel og fungerer. Den som tar i bruk Perl 6, skal få styrken og modenheten til dette utviklerspråket uten å måtte drasse på all arven, sier Conway.

Han spiller på at Perl etter mange år har enormt mye syntaks som må læres. Selv om dokumentasjonen er god, er innlæringen tung. Et mål med Perl 6 er at det skal være enkelt der det er enkelt, det vanskelige enklere og umulige oppgaver skal bare bli vanskelige. Larry Wall skal ha sagt at Perl 6 har som mål å fikse språket, og ikke fikse på brukeren.

- Perl oppleves ofte nok slik at noe som passer deg best ikke er det samme som at det er det mest hyggelige for deg. Det kan være mye jobb å lage et Perl-skript i starten, men styrken i språket og mulighet for gjenbruk av kode over år tar det igjen.

En for tidlig annonsert fødsel

Det er også en del av spesifikasjonen at det skal finnes en kompatibilitetsversjon hvor Perl 5 og Perl 6 fungerer sammen. Conway er enig i at det kan virke noe tregt å bruke ti år på å komme med et utviklingsspråk.

- Vi ser det slik at det tar rundt ti år å lage et modent utviklerspråk. Det tok Lisp nesten 20 år og Python 10 år å bli modent nok for bruk, forsvarer han seg med.

Han mener i ettertid at den eneste feilen Perl-miljøet gjorde, var å annonsere at de var i gang med prosjektet for tidlig.

- Vi har nok skrudd opp forventningene i den grad at en del ser på hele Perl 6 som tåkeprat. Men vi er der med Perl 6 snart, forsikrer han.

Utvikling