Java mest i navnet

Navnet, størrelsen på konferansen og den obligatoriske virale promovideoen fremstår kanskje uendret.

Men når den tolvte utgaven av Javazone sparkes i gang i Oslo Spektrum 11. september, er en etablert bransjeendring for alvor i ferd med å bli synlig: Andelen foredrag der andre programmeringsspråk enn Java står i sentrum, kryper i år over ti prosent.

- Vi skal innrømme at vi har vurdert navnebytte, ja, forteller konferansesjef Ole-Alexander Moy.

Pilen peker én vei

Utviklingen har foregått over noen år allerede -- og lite, om noe, tyder på at "outsiderspråk" vil få mindre plass i konferanseprogrammet i framtida. Alternativer som Clojure, Groovy og ikke minst Scala skyver Java til siden på bred front, til og med i den presumptive høyborgen Javazone.

- Det er flere grunner til at vi hittil har beholdt navnet. Det ene er hensynet til merkevaregjenkjenning, at Javazone er et navn som er kjent der ute. Det andre er at Java tross alt fortsatt er en sentral komponent når andre kodespråk kjører på JVM (Java Virtual Machine, journ. anm.). Så lenge JVM holder seg like relevant, er ikke navnet misvisende selv om andre språk enn Java skulle rå JVM-en i framtida, sier Moy.

Nå også for viderekomne

Helge Jenssen er leder for programkomiteen, og forteller at innholdet i foredragene på "fremmedspråk" også har endret seg de siste årene.

- Det har vært andre språk enn Java på programmet også tidligere, men ofte i form av innføringsforedrag. "Begynnerkurs", om du vil. Utviklingen vi har sett de siste årene, er at innholdet i disse foredragene har nådd betydelig større faglig modenhet, og at interessen er like stor selv om Java som programmeringsspråk ikke er i fokus, sier Jenssen.

Traust og kjedelig

At Javas framtidsutsikter er lysere på plattformsiden enn på appletsiden, er ikke en spesielt nyskapende spådom. Sikkerhetsproblemene, som i Norge blant annet har ført til krigsoverskrifter om Bankid, ble spikeren i kista for Java i dette segmentet av bransjen, mener stadig flere.

En av dem er Practice Lead for Software Engineering i Altran, Thor Henning Hetland, mangeårig Javazone-nestor og fortsatt community-edderkopp gjennom Cantara. Men han mener Javas største problemer ligger andre steder enn sikkerhetshull i nettbanken.

- Det at Oracle reagerte såpass langsomt, bidro til at Java fikk et omdømmeproblem og verstingstempel. Men selv om Java Applets kom først, har det aldri vært viktigst, og store deler av det kan leve videre på mobilsiden under Android-plattformen. Java utfordres også på serversiden -- av språk som Ruby, JRuby, Scala med flere, og innovasjonstakten er mye høyere der. Det er lenge siden det kom noe nytt og revolusjonerende med Java i sentrum for teknologien, det blir mest forenkling. Java er blitt litt kjedelig, sier Hetland.

Frykter "nest beste"-stempel

Selv om Java skulle forsvinne totalt fra publikums visuelle kontakt med banksektoren, tror Hetland at konsekvensen blir begrenset for det norske Java-miljøet.

Han er mer opptatt av at store deler av landets mest grunnleggende og sårbare digitale infrastuktur gjennomsyres av Java.

- Om Java mister all tiltrekningskraft på de beste og mest kreative hodene, får vi en situasjon på sikt der den nasjonale infrastrukturen forvaltes av de nest beste. Der ligger et potensielt både økonomisk og sikkerhetsmessig problem, sier Hetland.

- Enkelte antyder at Java risikerer å bli som Cobol i banksektoren, et språk som få behersker, ingen innoverer i, men som beholder sin posisjon i bunnen av helt sentrale funksjoner. Hvor ligger problemet?

- Et av problemene er mangel på engasjement i communityene, kombinert med Oracles manglende evne og vilje til å katalysere denne typen innovasjon. Dette er tydeligst i Europa og USA. Et land med motstrømsbevegelse er i så måte Brasil, der en kraftig friprogbevegelse i offentlig sektor har satt Java-utvikling helt i sentrum. Samtidig har Oracle redusert JavaONE-konferansen til en slags subdivisjon av OpenWorld, der Java-brukere føler seg om annenrangsborgere. Det fremkaller apati heller enn entusiasme, mener Hetland.

Han legger til at det neppe lurt av Oracle å krangle med det han mener er den viktigste Java-partneren - Google.

- Det er bare Oracle og Java som taper på det, sier Hetland.

Sliter på flere fronter

Også sjefsteknolog i Exilesoft, med fortid i Java-avdelingen i Steria, Johannes Brodwall, peker på at Java lider under å være utsatt for konkurranse langs flere parallelle konfliktlinjer.

- Du har Java mot Android, Oracle mot Google, Java mot .net, Java mot Scala - og Java mot seg selv, mener han.

Brodwall er bekymret for Oracles visjon for Java spesielt med hensyn til utviklernes feedbackloop, der han mener Java fortsatt har et stort fortinn per i dag.

- Samtidig trekker det i positiv retning for Oracle at vi ser et Java 8 med mange forbedringer. Og fremdeles må jeg si at om jeg skal kose meg med å skrive et program fra begynelse til slutt, ville jeg gjøre det i Java, sier han.

Evolusjonens offer

Også Thor Henning Hetland finner klare pluss som er verdt å ta vare på med Java.

- Vi har den nedarvede kulturen og kompetansen i de store selskapene, og ikke minst at Java fungerer med programmerere av forskjellig kvalitet. Med språk som Smalltalk, Lisp og til en viss grad Perl har man opplevd at den kreative friheten for begavede utviklere ble så høy at løsningene senere ble vanskelige å overta for andre, sier han.

Tilbake utenfor Oslo Spektrum fremhever også Javazone-arrangørene dette modenhetsnivået som Javas fremste fortrinn. Prisen å betale er at innovasjonstakten også blir lav, som igjen fører til at mange hoder flykter til andre språk, mener konferansesjef Ole-Alexander Moy.

Han er likevel ikke særlig nostalgisk overfor det hele:

- Så lenge Java lever videre via JVM-en som grobunn for utvikling på andre språk, er ikke Java dødt eller hva det nå skulle være. Det er kanskje langt mellom Java-revolusjonene, men det vi ser er en evolusjon. Og dessuten: Om Java som programmeringsspråk taper kampen mot noe bedre -- er det så ille, det da?