Java runder 20 år

FULL FART: På siste halvdel av 90-tallet hadde blant andre Skrivervik Data stor suksess, takket være Java. Her Jens Rugseth, daværende administrerende direktør, avbildet i 1996 mens han selger HotJava, den første nettleseren som støttet Java applets. (Arkivfoto: Knut Gjernes)

Java runder 20 år

Ett av verdens viktigste programmeringsspråk jubilerer.

Fra å være et litt mislykket forsøk på å bli programvaren som skulle drive set-top-boksene til kabel-tv-leverandørene, har Java vokst til å bli det kanskje viktigste programmeringsspråket i profesjonell databehandling i verden.

Avhengig av hvilken statistikk du leser, befinner Java seg på toppen, eller nær toppen blant de mest brukte programmeringsspråkene. Denne posisjonen har Java skaffet seg på 10 til 20 år kortere tid enn de nærmeste alternativene, C og C++ har hatt på markedet.

Java har sin opprinnelse hos Sun Microsystems, som ble kjøpt opp av Oracle i 2010. Siden da er det Oracle som har hatt hovedansvaret for Java-plattformen, selv om Sun gjorde Java til åpen kildekode 2006.

Rask og varig suksess

I morgen, lørdag 23. mai kan man på mange måter si er Javas «fødselsdag». På den datoen i 1995 gikk John Gage, sjefen for Science Office i Sun Microsystems, og Marc Andreessen, sjefen i Netscape, på scenen under Suns arrangement SunWorld og kunngjorde at Java var virkelig, offisielt, og kom til å bli bygd inn i Netscape Navigator – det viktigste verktøyet for å bruke internett den gang.

På dette tidspunktet hadde allerede Sun tilbudt gratis nedlasting av Java på internett et par måneder. Internett anno 1995 hadde bare noe over ti millioner brukere, men likevel opplevde Sun et voldsomt trykk av interesserte utviklere som ønsket å utforske programvaren. Utviklingsgruppen valgte seg tallet 10 000 nedlastinger som et stort suksesskriterium, men det viste seg at det målet ble nådd lenge før noen hadde ant, og interessen viste heller ingen antydninger til å dempe seg over tid.

I dag lastes Java ned en milliard ganger i året, og er i bruk på 97 prosent av verdens bedriftsmaskiner. Ifølge Oracle finnes det omkring 9 millioner Java-utviklere i verden.

- Java er det eneste språket ved siden av C og C++ som har tålt tidens tann i alle disse årene, sa Arun Gupta, som jobbet med Java hos Sun fra 1999 og som i dag fokuserer på Java mellomvare hos Red Hat, til våre kolleger i Infoworld.com.

«Write once, run anywhere»

Kongstanken bak Java var å lage en plattform der samme kode skulle kunne kjøre på enhver maskinvare der ute. Det løses ved at kildekoden kompileres til en binær kode, såkalt «bytecode», og denne lar seg kjøre i en virtuell maskin – Java Virtual Machine, JVM – som implementeres for de forskjellige maskinvaretypene med tilhørende operativsystemer.

- Den største suksessen til Java er plattformen, selve JVM. Den er svært robust og støtter en rekke utbredte programmeringsspråk, som Java, Groovy, Ruby, Scala, Clojure, Python og mange fler. Alle disse kompilerer til bytecode og kjører på JVM, sa Gupta.

Selv om de fleste tenker på Java i nettleseren på sin personlige datamaskin, er det ikke her Java er viktigst i dag. På grunn av sikkerhetsproblemene i PC-implementasjonene av JVM er det også mange som har et negativt forhold til Java på klientene.

Les også: - Fantastisk å slippe Java

I tillegg har fremveksten av særlig Apple iOS, som ikke støtter Java, gjort systemet overflødig på Apples mobile enheter. På Android er imidlertid Java svært viktig, siden Android har en Java-kompatibel virtuell maskin innebygd, Dalvik VM.

Men det er i datasentrene Java særlig hersker i dag. Det aller meste av skreddersydde forretningssystemer er helt eller delvis basert på Java, og det er neppe særlig mange datasentre som ikke har noen tjenester som er basert på Java i porteføljen sin.

Komplisert budskap

Lanseringen av Java gikk ikke upåaktet hen i Norge heller. Jens Rugseth var administrerende direktør i Skrivervik Data, Sun Micrsosystems’ forlengede arm i Norge, da Java ble lansert. Han husker godt den perioden.

- Det var veldig interessant, for da Sun Microsystems begynte å snakke til oss i begynnelsen av 1995 om hva de skulle lansere, så skjønte vi ikke hva det var. Det morsomme er at det gjorde heller ikke journalistene. Det hadde litt sammenheng med at i stedet for at Sun sa rett ut at dette var et nytt programmeringsspråk som skulle være plattformuavhengig, begynte de å snakke om hvordan de skulle snu opp/ned på hele dataparadigmet. De snakket om felles programvare kjørende på alle mulige plattformer, at de skulle flytte makten vekk fra desktop og tilbake til serverne med det vi normalt da ville kalt dumme terminaler, men som de kalte Javastations. Det ble for komplisert både for oss og for journalistene, erindrer Rugseth.

Selv her hos oss i Computerworld satt ikke budskapet fra Sun umiddelbart fra første forsøk:

- Jeg husker jeg snakket med Ahlert Hysing, som sa ”Faen heller, nå må noen snart forklare meg hva dette egentlig er!”, ler Rugseth.

Enorm lansering

Det var ikke veldig lenge etter hovedlanseringen i USA at den norske lanseringen gikk av stabelen. Rugseth er ikke helt sikker på den eksakte datoen lenger, men husker at det var sol og varme ute. Etter litt filosofering kommer han fram til at det muligens var den 7. juni 1995.

- Det jeg husker sånn umiddelbart er da vi hadde lanseringen vår av Java, jeg tror det var på Rica Sjølyst, og det kom nesten 800 mennesker til lanseringen av et programmeringsspråk. Det er jo egentlig i seg selv helt uhørt. Jeg tror det har sammenheng med at folk rett og slett ikke skjønte hva dette egentlig var, i tillegg til at det var hausset noe så helt grassat i mediene, mener Rugseth.

I tillegg skulle jo ikke Java bare være et nytt programmeringsspråk, det skulle også kullkaste hele it-bransjen, slik den så ut på det tidspunktet.

- Sun Microsystems var jo veldig tydelig på at de nå skulle knekke Microsoft-monopolet, og de hadde jo også god støtte fra Oracle som også skulle bidra til at Java ble den styrende plattformen framover. For oss i Norge var det jo veldig mye markedsføring, og et forsøk på å ta det hegemoniet som Microsoft til de grader hadde på slutten av 90-tallet, særlig på desktopen. Microsoft hadde vunnet alt, og alle måtte tilpasse seg. Så var håpet at Sun og Cisco, som vi så var veldig rå på den internettbølgen som nå kom, og om man i tillegg kunne gjøre noe med desktop-paradigmet, så var det mulig å fravriste Microsoft den posisjonen de hadde opparbeidet seg, forteller Rugseth.

- Det kokte virkelig

For Skrivervik Data, med sitt norske monopol på Sun og dermed også Java, ble de neste få årene svært gode. Kombinasjonen av Sun maskinvare med sitt Unix-baserte operativsystem, sammen med Java programvareplattform ble en storselger i det norske markedet i denne perioden.

- I årene 1996 til 1998 var mer enn hver annen Unix-server som ble solgt i Norge, fra Sun. Man hadde en ekstremt høy markedsandel i årene etter Java ble lansert. Java gav Sun Microsystems en plass i solen i årene fra ’95 fram til år 2000. Denne plassen var ikke nødvendigvis Java-drevet, men kanskje mest drevet av internett som sådan. Men konsekvensen var jo at det var ikke en aktør i Norge som satset på datasenter eller på internett-løsninger som ikke mente at Sun Solaris med Java-fremtiden var valget man skulle ta, mener Rugseth.

Det var også svært mange mennesker som så behovet for å utdanne seg på den nye teknologien. Også her var Skrivervik Data en sentral aktør i det norske markedet.

- Det var jo helt sprøtt, i Skrivervik Data hadde vi ett eller to kursrom da jeg startet der. Da Java kom måtte vi utvide, for vi hadde så sterk etterspørsel. Jeg mener å huske at da vi kom ut i 96-97, hadde vi enkelte uker syv fulle kursrom samtidig med kursdeltakere som kom for å lære seg Java-programmering. Det er jo helt utenkelig i dag for noe som helst programmeringsverktøy. Det kokte virkelig, den gangen, erindrer Rugseth.

I takt med den store interessen var det også mange som ble med på en bølge av begeistring.

- Det ble også satt i gang Java brukergrupper som jeg tror lever i beste velgående i dag. Jeg skal ikke si at det var ”religiøse møter”, men jeg tror Aage Samuelsen ville slitt med å få bedre stemning enn det vi så der, humrer Rugseth avslutningsvis.

Selv om Java nok aldri vil komme tilbake til slike høyder som vi så da teknologien var splitter ny, er det liten tvil om at Java, særlig JVM, kommer til å fortsette å ha en plass i it-industrien. Det er all grunn til å tro at vi kommer til å feire både 30- og 40års-jubileer for Java i framtiden.

Utvikling