FOR MYE HYPE: Guru Banavar mener vi betaler en høy pris for å ikke vite hvordan vi skal ta vare miljøet, og at menneskene ikke kan forstå all den kunnskapen som finnes for å løse problemene. - Det er områdene vi må fokusere på. Alt annet som hyp

FOR MYE HYPE: Guru Banavar mener vi betaler en høy pris for å ikke vite hvordan vi skal ta vare miljøet, og at menneskene ikke kan forstå all den kunnskapen som finnes for å løse problemene. - Det er områdene vi må fokusere på. Alt annet som hypes opp tar fokus fra de viktige spørsmålene, sier han. (Foto: Sophia Nilsson/ TechWorld)

– Menneske og maskin er best sammen

Guru Banavar er ansvarlig for IBMs forskning rundt kognitive systemer. Han mener at vi ikke har råd til å ikke satse på kunstig intelligens, og at verdens problemer er så store at de ikke kan løses uten systemer som Watson.

Kunstig intelligens har skapt to lag i dataverdenen. På den ene siden står Elton Musk og Bill Gates og løfter finger for å advare om teknikken som menneskelighetens undergang. På andre siden sitter Guru Banavar på et hotell i Stockholm. Han er en av verdens fremste forskere innen kunstig intelligens og er ansvarlig for IBMs forskning rundt kognitive systemer. Systemet går under navnet Watson.

– Det er en hype rundt sci-fi. Hollywood gjør en stor greie ut av det. Og om folk er urolige så finnes det alltids mer materiale for fiksjon. Men jeg kjøper ikke denne hypen. Jeg vil heller snu på spørsmålet, og lurer på om vi har råd til å ikke satse på kunstig intelligens, sier Banavar.

En kilde til inspirasjon 

I 2011 vant Watson en konkurranse i spørreprogrammet Jeopardy. Det var Watson mot to mennesker. Watson hadde tilgang til 200 millioner sider med data som tok opp fire terrabyte minne og inkluderte hele Wikipedias database.

– Inspirasjonen kom faktisk fra Jeopardy. Spill har historisk sett vært en kilde for inspirasjon for forskning i IBM - som en måte å nå nye ideer på. De siste fem - ti årene har vi utviklet en hel verktøys-skuff med teknikker av statistisk og virkelighetsnære karakterer, sier han.

Watson hadde lært seg å spore mønster i språket, og se hvilke ord som oftest kombineres, og om det var et substantiv eller verb. Spørsmålene ble senere matchet mot ord og fraser i ordbøker samt mot databaser. Den kan se hvor ofte et svar har forekommet og hvilket som trolig var det rette. Alt basert på statistikk og sannsynlighet.

– Spørsmål og svar-prosesser som denne er vanlig innen flere yrkesgrupper. Du kan nevne et hvilket som helst område, og jeg kan finne en måte der Watson kan være brukbar. Som for eksepmepl innen helsesektoren der vi nå tester teknikken, sier Guru Banavar.

Stiller ingen diagnose

Leger og sykehuspersonell har ofte stressende arbeidsdager. Beslutninger skal fattes på kort tid, og legen må raskt skaffe seg et bilde av pasientens bakgrunn, men også holde seg à jour med aktuell forskning. Ved hjelp av Watson kan legen stille spørsmål rundt symptomer, se hvilke kliniske studier som finnes på området, eller finne lignende tilfeller.

– Men jeg vil gjøre det klinkende klart at Watson ikke stiller noen sluttdiagnose. Den gir alternativer. Legen må vurdere og gjøre sin bedømmelse. Det finnes mange faktorer som ikke kan digitaliseres. Det er legen som kjenner til livsstil-valg og sosiale forutsetninger.

Menneske og maskin kompletterer hverandre

Guru Banavar ser at det finnes problemer med å stole for mye på kognitive systemer. Det finnes alltid faktorer som en data ikke kan beregne. Løsningen forskerne presenterte var at Watson rapporterer hvor sikker den er på svaret og kan komme med flere alternativer. Den sier hva den ikke vet, og at den kanskje bare er 75 prosent sikker. Den angivelsen blir en oppfordring til legen om å ta en egen bedømmelse. Menneske og maskin kompletterer hverandre.

For er det noe Watson aldri kommer til å gjøre, så er det å forsøke å være et menneske. Der går grensen for superdataten. Den kommer aldri, som i filmenes dystopiske verden, å agere på eget initiativ.

– Det finnes noe som kalles generell artifisiell intelligens, som sikter mot å etterligne et menneske. Det kommer ikke Watson til å gjøre. Mennesker og maskiner kompletterer hverandre, maskinen lar seg integrere med naturlig språk, men ikke bli menneskelig, sier Banavar.

Han anser at vi ikke har råd til ikke å satse på kognitive system. Problemet verden og menneskeligheten står innenfor er så store at de ikke kan løses uten dataer som Watson.

– Vi betaler en høy pris for å ikke vite hvordan vi skal ta vare på vårt miljø eller våre barn, og for at vi ikke vet hvordan vi skal behandle en pasient. Og det gjør vi for at vi ikke kan forstå all den kunnskapen som finnes for å løse problemene. Det er områdene vi må fokusere på. Alt annet som hypes opp tar fokus fra de viktige spørsmålene, sier han.

Bedre sammen

I dag finnes teknikken forskerne bygget inn i Watson, i skyen - der hvem som helst kan bygge applikasjoner på plattformen. Det har vært IBMs måte å få ut kognitive systemer til en bredere masse. I dag finnes det applikasjoner til for eksempel trening og helse.

– Watson gjør at appen forstår og samler inn data fra rapporter og blogger, og gjør dem om til råd for brukeren, sier Guruen.

Han tror også at denne typen av smarte computere vil fungere som assistenter i fremtiden. Legemiddelsforskere kan bruke plattformen for å selge store mengder data og spørre etter nye studier. Journalister for å stille spørsmål i store utredningsmaterialer.

– Min visjon er at alle kunnskaps-arbeidere skal ha en kognitiv assistent som hjelper dem. Det er sånn jeg tror fremtidens ekspertise vil se ut. Vi må tvinge mennesker til å lære seg saker og ting. Vi lar mennesker gjøre mye som maskiner kan gjøre. Det er ikke produktivt. Mennesker skal gjøre det som mennesker er gode på. Mennesker skal stille spørsmål, definere mål. Maskinen kan bygge modeller, sortere data, utføre beregninger, sier Guruen. 

– Sammen kan de være bedre enn hver og en for seg på å løse ett problem.
 

Les om:

Utvikling