Skattetrøbbel nærmere løsning

Skattetrøbbel nærmere løsning

Nå skal programvare-selskapenes skatteutregning snart bli litt enklere.

Nå skal det bli litt enklere å forholde seg til beskatning for programvareselskaper. Et nytt tolkningsutspill fra Finansdepartementet lindrer nå konflikten som har oppstått mellom skattemyndighetene og programvareselskaper.

Den siste halvannet året har Skatt Øst vært på skattejakt hos selskaper som driver med utvikling av programvare. Stridens kjerne har vært forskning og utvikling (FOU) og hvordan dette skal "aktiveres" og avskrives. Programvarehusene og Skatt Øst har hatt to vidt ulike syn på hva som regnes som FOU.

Om selskap X oppgraderer løsningen sin så den legges i nettskyen, er dette da en oppgradering av eksisterende løsning eller er det å regne som nyutvikling? Om det tolkes som nyutvikling er det regnet som ny verdi, og skal dermed føres som eiendel i regnskapet og beskattes deretter, aktiveres som det kalles på fagspråket. Om det er å regne som vedlikehold kan det skrives av på regnskapet som FOU-kostnad.

Tresifrede millionkrav

Sistnevnte er naturligvis det programvarebransjen har ønsket, deres argument har vært at programvare forringes om den ikke oppdateres fra tid til annen. Denne typen problematikk kranset rundt definisjonsspørsmål, skjønn, lovtolkning og regnskapsmessig tolkning har vært stridens kjerne mellom partene. IKT-Norge har lenge vært på ballen, og håpet å få en avklaring i statsbudsjettet som kom nylig.

Det fikk de ikke, og generalsekretær Per Morten Hoff uttrykte frykt for at programvareselskaper snart kommer til å flagge ut av Norge på grunn av tingenes tilstand. Det foreligger nemlig krav mot norske programvareselskaper fra Skatt Øst som for enkeltselskaper overstiger 100 millioner kroner på grunn av ulike regeltolkninger.

Uenigheten har handlet om hva bedriftene og skattemyndighetene har ansett som vedlikehold og hva de to partene har ansett som oppgradering av programvare. Programvareselskapene hadde i god tro ført løpende FOU-utgifter, stort sett utgifter til ansatte, som fradrag. Når Skatt Øst så har ment at kostnadene er aktiveringspliktige, har selskapene plutselig bikket over i skatteposisjon og dermed vært skyldige penger.

Disse sakene er nå fryst i påvente av en avklaring.

Endrer ikke lov

Dette er kortversjonen av forhistorien. Tilbake til nåtiden besøkte Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, på mandag IKT-Norges frokostseminar om temaet. Her kunne han informere om at det i aller nærmeste fremtid kommer en tolkningsuttalelse fra dem som skatteregionene nå må forholde seg til og som forhåpentlig gir en bedre avklaring.

Oppdatert kl. 13:40: Tolkningsuttalelsen har kommet, les den her

IKT-Norge har spilt inn et par forslag til departementet, men Schjerva sier at ingen av disse direkte tas til følge fordi departementet vil følge hovedprinsippene i skattesystemet og heller ikke ønsker å forskjellsbehandle næringer.

Et av IKT-Norges forslag var løpende fradragsføring.

- Egenutvikling av programvare kan skape varige verdier. Løpende avdragsføring bryter dermed med det grunnleggende vilkår om at det må foreligge en oppofrelse (verdireduksjon). Løpende fradragsføring av FOU vil gi en uheldig forskjellsbehandling sammenlignet med egenutvikling av andre driftsmidler, jamfør at egenutviklede dataprogrammer kan representere betydelige verdier, forklarer Schjerva.

Dette er tolkningen

Derfor er det ikke en lovendring de nå vil foreslå, men heller altså en tolkning som Skattedirektoratet skal bruke. I en epost til Computerworld oppsummerer Finansdepartementet tolkningspunktene Schjerva omtalte på frokostmøtet.

  • Det er driftsmidlets økonomiske levetid for utvikler, og ikke for eksempel teknisk levetid eller faktisk brukstid for kunden, som avgjør om egenutviklet dataprogram er et varig (aktiveringspliktig) driftsmiddel, og eventuell avskrivingsperiode.
  • Forutsatt et forsvarlig vedlikehold, legger departementet til grunn at den økonomiske levetiden for egenutviklede dataprogrammer normalt er over tre år. Likevel vil teknologien over tid utvikle seg slik at programmet blir utdatert. Levetiden må derfor anses å være begrenset, og følgelig gi grunnlag for avskrivninger.
  • Levetiden for dataprogrammer varierer mye og vi har ikke grunnlag for å fastsette én fast avskrivningssats, avskrivningen må skje over beregnet levetid for det aktuelle programmet.
  • For å ha praktikable regler på dette spesielle området, mener departementet at det ved ligningen kan legges til grunn at kostnader til løpende eller periodisk innsats for å oppdatere et dataprogram i takt med den teknologiske utviklingen skattemessig normalt vil være å anse som vedlikehold. Oppdateringskostnadene kommer da til fradrag når de påløper.
  • Den løpende videreutviklingen av et dataprogram vil etter departementets syn normalt ikke innebære at det gamle programmet anses realisert og et nytt anskaffet. Motsatt dersom større endringer skjer over et relativt kort tidsrom, og bare en mindre vesentlig del av programmet før endringen er i behold.

Oppdatert kl. 13:40: Tolkningsuttalelsen har kommet, les den her

- Utvidelsen innebærer at kostnader til videreutvikling av programvare i stor grad kan fradragsføres som vedlikehold i stedet for å aktiveres som påkostning. Dermed vil behovet for lempelige avskrivningsregler være mindre, utdyper, Schjerva.

- Kommet i møte

Budskapet ble tatt blandet i mot på frokostmøtet. På den ene side gjør det ting enklere.

- Vi opplever at Finansdepartementet har gått langt for å komme oss i møte. Det er helt åpenbart at de har ønsket å gjøre situasjonen bedre, sier Liv Freihow, prosjektdirektør i IKT-Norge.

Den nye tolkningen tolker IKT-Norge dithen at når man begynner på null og utvikler programvare, utvikler man en ny verdi som må aktiveres. Men det du gjør på toppen av det igjen for å få programvaren til å holde seg i verdi, kan fradragføres.

Hun påpeker også at det er bra det har kommet en klar uttalelse om hva som regnes som levetid for programvare, altså hvor lenge den skal ha status som aktivert. Der har det også vært uklarheter, som har ført til store advokatutgifter når programvareselskapene ble nødt til å forsvare levetiden de hadde satt - igjen fordi spørsmålet har vært tema for ulik tolkning fra ulike skattemyndigheter og bedriftene.

Finansdepartementet har nå slått fast at den økonimske levetiden for utvikleren skal legges til grunn, altså hvor lenge selsakpene faktisk kan tjene på å selge programvaren. Og at en programvare normalt vil ha levetid på tre år.

- På det punktet kom de oss helt i møte. Da slipper bedriftene å gang for gang måtte bevise levetiden, sier Freihow.

Fortsatt uklarheter

På en annen side er det fremdeles uavklarte spørsmål. For eksempel rundt formuleringen om at det å oppdatere et program for å holde det «i takt med den teknologiske utviklingen».

Hva betyr det for programvarehus som innovererer nye løsninger? Er det slik at hvis de som første bedrift lanserer slik ny funksjonaliet «for å følge utviklingen» videre, og resten følger etter, så må det første selskapet betale avgifter og ikke konkurrentene som henger seg på etterpå?

Hva betyr det for selskaper som jobber med en basisprogramvare og som selger moduler oppå dette? Kan modulene skrives av, eller er bare endringer i kjerneprogramvaren avskrivingsbar?

Og hva med plattformbytte, om et selskap lager programmet de har for pc for mobiltelefon? Nyutvikling eller videreutvikling?

- Ting er fortsatt åpent for tolkning. Men vi har flyttet stolpen litt, sier Schjerva, og eksemplifiserer hva de har notert seg som konkrete eksempler på oppdatering:

Reperasjon av bugs, oppdatering av brukergrensesnitt og oppdatering av funksjonalitet - for eksempel om en musikktjeneste utbygger til å tilby film. Plattformbytte fra pc til mobiltelefon er ikke blant eksemplene og må fortsatt diskuteres, ifølge statssekretæren.

- Skatteregler vil det alltid være mulig å diskutere. Vi klarer ikke løse alt i dag. Denne løsningen er innenfor hovedprinsippet i skattesystem. Vi vil ikke endre på det og ønsker heller ikke skape presedens for andre næringer, konkluderer han.

Diskusjonen fortsetter

Debatten vil altså fortsette. IKT Norge forteller de først og fremst ønsker å se tolkningsuttalelsen i sin helhet når den kommer. Derfra kan de vurdere ord og vendinger, samt se hvordan setninger satt i sammenheng med hverandre. Så kan de uttale seg mer konkret om hva de synes. Og kanskje levere en tolkningsuttalelse tilbake, av hvordan it-bransjen tolker finansdepartementets tolkning. En slags lignings-ABC. For å få klarhet.

Martin Wikborg, som er advokat og Partner i Ernest & Young, var til stede på frokostmøtet og har fulgt med på problematikken. Han har noen umiddelbare refleksjoner.

- Finansdepartementets tolkningsuttalelse vil avhjelpe noe, men løser på langt nær alle de skattemessige problemstillingene. Reglene vil fremdeles i stor grad bygge på skjønn - både i forhold til hvorvidt en FOU-kostnad må aktiveres eller kan direkte utgiftsføres, samt over hvilken periode aktiverte FoU-kostnadene kan avskrives, sier han.

Han gir noen konkrete eksempler. For eksempel vil FoU-kostnader knyttet til endringer som følge av programvarefeil, endringer av brukergrensesnitt og endringer som følger av endrede lovregeler - eksempelvis at MVA-satsen på mat går fra 14 til 15 prosent - anses som vedlikehold som kan løpende utgiftsføres.

- På den annen side mente Schjerva at når et dataprogram får nye funksjoner er dette en påkostning og de tilknyttede FOU-kostnader må da aktiveres. Det blir derfor viktig å definere hvorvidt endringen innfører ny funksjon.

Når det gjelder sakene som ligger i frys der det er skattekrav på gigantsummer, kan ikke Schjerva fortelle hva som skjer videre med disse fordi han ikke kan kommentere enkeltsaker.