Smidig skal det være

Smidig skal det være

Hovedgrunnen til at smidig programmering er i skuddet, er misnøye med alternativene.

Fossefallsmetoden og ad-hoc-utvikling fører til prosjekter som ender på feil jorde eller ute i tåka, med store kostnader, sprengte tidsrammer og ofte med en løsning som ikke kan brukes.

På den andre siden kan streng kravsstyrt utvikling bli så rigid at potensialet i løsningen ikke tas ut og kundeorienteringen forsvinner i et kreativitetstap.

- Smidig utvikling må ses i sammenheng med "lean development", hvor Scrum er metodikken, mens Lean er filosofien, sier Simen F. Jørgensen, prosjektleder i Iterate.

- Det er også elementer fra XP (ekstremprogrammering, red. anm.) med, men Scrum er basert på oversikt og god og tett oppfølging.

Det som kjennetegner Scrum-metoden er at det skal leveres noe i prosjektet hele tiden, enten det er oversikt, reviderte krav eller ferdige moduler.

- Målet er å fjerne usikkerhet og spare tid og penger. I prinsippet kan man holde på med et smidig utviklerprosjekt til man får den funksjonaliteten man vil ha, og sette resten på vent, understreker Jørgensen.

Krever en del av kunden

For kunden er kravene i en smidig prosess at de må følge prosjektet nøye, og følge opp hele tiden. Og de må ha kompetanse om it og utvikling.

- Det er en altfor vanlig feil i it-prosjekter at man ikke følger det opp med flinke nok folk. Derfor må prosessen i forkant synliggjøre at også kunden må bruke tid i prosjektet. Slik henter de fordelene av tilbakemeldinger, og at de kan ta elementer av utviklingsprosjektet i produksjon fortløpende, forteller Jørgensen.

Et eksempel på hvor en slik metodikk dette kan fungere bra er i offentlig sektor, hvor man ofte har dårlige erfaringer med it-prosjekter som har gått feil.

- Det er viktig at leverandørene utvikler en profesjonalitet hvor disse erfaringene brukes. Og at disse erfaringene kan vise at smidig utvikling er en måte å få prosjekter til å komme seg videre på. Eksempelvis å sjekke forhistorie, eller starte en dialog hvor erfaringene fra forrige prosjekt brukes for å få dette til å gå riktig. Kravene til kunden må være kjent i utgangspunktet, sier Jørgensen som mener det er viktig å ha en dialog om dette så tidlig som mulig i prosessen.

Juss og smidighet?

Jørgensen er deltager i en gruppe i Dataforeningen som har utarbeidet en kontraktsveileder for smidig programutvikling. Han er også organisator i Oslo Lean MeetUp, som har fem hundre medlemmer som er interessert i utviklingsmetodikker som kan følge smidige prinsipper.

Første uka i desember holdt Oslo Lean MeetUp et debattmøte i Oslo, med over 70 deltagere. Utgangspunktet var naturlig nok hvor godt prinsippene bak smidig utvikling og juridiske kontrakter går sammen. I panelet satt "Utvikleren" som har tatt smidig utvikling i bruk, "Læreren" som underviser i Scrum-metoden, "Advokaten" som representerer den profesjonelle, offentlige innkjøperen og "Prosjektlederen".

- Kontraktveilederen er viktig fordi den demonstrerer fleksibiliteten og at det mulig å formulere en kontraktsbundet utviklingsprosess basert på Scrum, understreker Jørgensen.

- Virkningen av å lage en anbefaling er at vi viser hvordan smidig utvikling kan tilpasses, at Scrum-prosedyrene har blitt brukt til å gjennomføre prosjekter før og hvordan man lærer av endringer og håndtere disse underveis.

Debatten tok en overraskende vending. Saken fortsetter på neste side. Bruk navigasjonen under.

Les om:

Utvikling