Stor interesse for kartdata

Frislipp av offentlige data går over all forventning, og Kartverket nærmer seg 13.000 brukere.

Publisert Sist oppdatert

Offentlige data fra Kartverket ble frigitt i oktober 2013, med håp om at åpne data skal føre til verdiskapning, nye smarte løsninger og nye virksomheter.

Populære kartdata

Nå melder Kartverket suksess med nesten 13.000 brukere og nedlasting av rundt 160.000 filer.

Kartverket ser at det begynner å dukke opp en rekke spennende og gode initiativer og eksperimenter, ofte ved bruk av kartdata i kombinasjon med data fra andre offentlige kilder.

- Det er mye på kort tid, og det er stor interesse for kartdata i Norge. Vi liker jo å sammenligne oss med danskene, og vi registrerer at bruken av åpne kartdata har økt langt raskere her enn i Danmark, forteller formidlingsdirektør Tomas-Martin Holtan i Kartverket.

Blant de mange spennende initiativene er det eksempelvis noen som har brukt kartdata i en tur-app og nettside for turgåere, mens en annen bruker høydedata i en modell for overvåking av luftforurensing. Andre har igjen lagt inn veier, kystlinjer, elver, innsjøer og andre kartdata i den populære flysimulatoren Microsoft Flight Simulator eller bruker kartdataene til å bygg Norge i det populære indie-spillet Minecraft.

Nok en utvikler har utviklet en tjeneste der man kan definere områder og printe ut sine egne kart, og hos entreprenøren Bengler kan man bestille sin egen 3D-printet modell av ønsket område - selvsagt generert av åpne data fra Kartverket.

Mye av Kartverkets data er også lagt inn i det åpne og gratis Open Street Map, til glede og fri bruk for alle som ønsker det.

Nye formater i høst

Kartverket opplyser også at de jobber kontinuerlig med å gjøre data enda mer tilgjengelig og brukervennlige, og lover å slippe noen av de viktigste datasettene i flere formater i september senere i år. Premisset er å øke tilgjengeligheten slik at enda flere kan ta tak i og utnytte kartdata.

- Det vi ser er at noen av de formatene som Kartverket har lagt ut til nå kan være lite tilgjengelig for folk som ikke har jobbet med kartdata før. Det dreier seg om bransjestandarder, noe en normal bruker ikke er kjent med, forteller Holtan.

Han mener tilgang og tilgjengelighet ikke nødvendigvis betyr det samme, og nå skal altså tilgjengeligheten økes med filformater som flere kan bruke og ha nytte av.

- Det er jo positivt å se at det blir tatt i bruk, og at det utvikles stadig nye tjenester. Vi får stor samfunnsnytte på den måten, påpeker Holtan.

MrSID, et filformat som er utviklet av Lizardtech, er ett av de som kommer i september. Dette formatet støttes av en rekke programmer, og kan enkelt brukes på mobile enheter. Brukerne får tilgang til N50 Kartdata (tilpasset målestokk 1:50.000).

Et annet er FGDB (filbasert geodatabase), utviklet av ESRI. Selskapet har frigitt API-et for dette formatet, slik at det støttes av en rekke programvare, inkludert friprog. FGDB er et binært format, og er mindre enn SOSI og GML som er i tekstformat.

«Alle» bruker kart

En undersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Geoforum og Kartverket viser at så og si alle bruker kart. Omtrent halvparten av respondentene sier de bruker kart minst en gang i uka, og nesten tre av fire bruker kart minst en gang i måneden.

Bare ni prosent sier de aldri bruker kart.

Ifølge Kartverket er kart og stedfestet informasjon en megatrend internasjonalt, som potensielt vil skape massevis av spennende jobber og muligheter fremover.

- Bare tenk på hvor ofte du selv bruker kart i en eller annen fasing i løpet av en dag, enten det er i bil, båt, i sosiale medier eller på nettet forøvrig, og tenk på alle mulighetene som ligger i å koble kart og annen nyttig informasjon i app-er og forskjellige andre produkter og tjenester, sier Anne Cathrine Frøstrup i Kartverket.

Det er administrerende direktør i Norkart, Bent Brugård også enig i. Selskapet planlegger ansettelse av flere titalls nye ingeniører de neste par månedene. Med frislipp av offentlige eiendoms- og kartdata til fri bruk i forretningsutvikling, ligger hele bransjen an til en vekstperiode fremover.

- Norkart vokser som en konsekvens av denne utviklingen innen flere spennende områder der både teknologi og marked er i rivende utvikling, sier Brugård.

Savner kart-studenter

Samtidig som digital og innovativ kartbruk er på fremmarsj, er det forholdsvis få som søker seg på kart- og geomatikkfag på bachelor- eller masternivå. Ifølge Geoform er det behov for omlag 250 nye hvert år fremover.

Dessverre sliter ingeniørutdaningene med å få nok søkere, og dette fører igjen til at bransjen sliter med å få nok kvalifisert arbeidskraft. Geomatikkutdanning tilbys pr. i dag på seks utdanningsinstitusjoner i Norge: Universitetet i Oslo, NTNU, NMBU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Telemark. Tilsammen er det bare omlag 100 aktive studenter i faget i dag.

- Tilfanget til geomatikkfaget, kart- og oppmåling, det er en utfordring for bransjen i det hele, mener Holtan.

Geomatikkfaget omfatter innsamling, bearbeiding, analyse og presentasjon av geografiske data, og krever høy fagkompetanse og gode it-kunnskaper. Lav tilvekst fører til at mange henter inn fagfolk fra andre miljøer, som for eksempel it og programmering.

- Håpet er at gjennom åpne data, og en fornyet interesse kan vi utnytte og finne ny bruk for kartdata, avslutter Holtan.

I Norge jobber mellom 4.000 og 5.0000 mennesker i bransjen, med alt fra landmåling til å utvikle nye, digitale karttjenester.

Noen nettressurser om åpne kartdata