Tidlig julegave fra Kartverket

Tidlig julegave fra Kartverket

Frislipp av en rekke sentrale kartdatasett til fri og gratis bruk.

Det er nesten på dagen to år siden Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tok formelt ansvar for åpning av data i offentlig sektor i norge.

Blant datasett som har vært mest etterspurt av utviklere, både i privat og kommersiell sammenheng, er åpen bruk av kartdata fra Kartverket. Derfor er det mange som kan glede seg over at dagen endelig er kommet.

- Det er ingen hemmelighet at kartdata er blant de mest etterspurte datasett i Norge, og derfor er dagen i dag en stor begivenhet, sier Vivi Lassen, konstituert direktør i Difi, under kart-lanseringen i Difi sine lokaler i Oslo.

Fra og med 27. oktober 2013 frigjør Kartverket en rekke kartdatasett for gratis nedlasting og bruk.

- Dette er med på å åpne for mer demokrati og åpenhet, men også for innovasjon både for private og det offentlige, sier en begeistret Lassen.

Kartdata i fleng

Blant kartdata som frigis, er datasettenne som omtales som det nasjonale kartgrunlaget, som blant annet den landsdekkende hovedkartserien Norge 1:50 000 bygger på.

I tillegg er datasett med grenser, vegdata med adresser og terrengmodeller også lagt ut for gratis nedlasting, i tillegg til de om lag en million stedsnavn i den nasjonale stedsnavndatabasen som ble frigitt tidligere i år.

Statens vegvesen har også frigitt Nasjonal vegdatabank (NVDB), en database med informasjon om statlige, kommunale, private og fylkes- og skogsbilveier. Denne databasen danner grunnlaget for vegforvaltningen i Norge.

En prototype er allerede live på vegnett.vegdata.no, hvor alle kan laste ned data om vegnettet blant annet i GeoJSON-format.

- Vi har lagt grunnlaget for gjenbruk med denne prototypen, og per i dag har vi samlet informasjon om løsningen, dokumentasjon for API-et og informasjon om selve vegbanken. Og en side for tilbakemelding, sier Per Andersen, leder for Nasjonal vegdatabank i Statens vegvesen.

Fritt for alle

De åpne dataene er godt egnet for en rekke typer bruk, som for eksempel å utvikle ruteplanlegger, høydeprofiltjenester eller systemer for varsling, utrykning og bederskap. Kartverket håper dataene vil brukes til å utvikle nye, innovative og smarte løsninger som vil kunne komme folk flest til nytte.

- Nå ligger kartdataene der til fri bruk, og vi håper jo at kreative sjeler vil gripe fatt i dem og finne nye og spennende måter å bruke dem på. Her ligger det til rette for nye, innovative løsninger med stor nyttteverdi for folk flest, sier Anne Cathrine Frøstrup, direktør i Statens kartverk.

Det er (nesten) bare fantasien som setter grenser for hva datasettene kan brukes til, selv om det nok i første omgang er særlig profesjonelle i geomatikk- og it-bransjen som vil kunne dra mest nytte av dem. For selv om data er tilgjengelig krever det en viss kunnskap og verktøy for å utnytte potensialet helt.

Even Westvang i Bengler hadde fått en sniktitt på dataene, og presenterte en rekke spennende prosjekter som er blitt mulig å gjennomføre med åpne data fra Kartverket. Blant annet en 3D-modell som kombinerte veg- og høydedata, og en landskapsmodell (se video i bunnen av artikkelen).

Men det er også en rekke godbiter i frislippet som hvem som helst kan laste ned og bruke direkte, blant annet høyoppløslige detaljerte kart som for eksempel kan brukes som illustrasjon.

Alle data er dessuten sluppet under og beskyttet av Creative Commons Attribution 3.0 (CC BY 3.0 NO), en anerkjent standard for åpne data. Den mest brukte lisensen i Norge er forøvrig Norsk lisens for offentlige data (NLOD).

Stadig mer åpenhet

Åpne data fra offentlig sektor ender ikke med kartverkets frislipp, og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell forteller at det vil komme enda flere godbiter de nærmeste årene. Åpningen av Kartverkets datasett er bare begynnelsen.

For eksempel var det per desember 2011 bare 85 datasett registert på data.norge.no. Nå har tallet vokst til hele 1100 per september i år.

- Hovedregelen i offentlighetsloven er at det offentlige skal stille informasjon tilgjengelig for alle. Kart- og vegdata har vært unntaket, sier Solhjell.

- Målet er at offentlige kartdata skal være gratis, så mye som mulig. Det skal legges til rette for åpent innsyn og tilpasset behov fra publikum, det offentlige og næringslivet, fortsetter han.

Fra 2015 er planen at Polarinstituttets kartdata for Svalbard og Antarktis og Kartverkets flybildekart skal bli gratis, og sjødata og posisjoneringstjenester frigis til redusert pris. Foreløpig er det ikke kjent hvor mye det vil koste å benytte sistnevnte.

Videre er målet at data fra grunnbok og eiendomsregister skal gjøres tilgjengelig til redusert pris i løpet av 2015 og 2016, mens detaljerte kartdata fra felles kartdatabase (FKB) som Kartverket, kommuner, etater og virksomheter har laget sammen, frigis til gratis bruk i 2017.

- Miljøverndepartementet vil vurdere konsekvensene for samarbeidet mellom stat og kommune om forvaltning av kart- og eiendomsdata før prinsippene for tilgang til detaljerte kartdata blir endelig avgjort. Dette er viktig for å sikre fortsatt godt samarbeid, god kvalitet og oppdaterte detaljerte kartdata, sier Solhjell.

Viktige nettsteder

Åpne offentlige data i Norge: data.norge.no

Nasjonal vegdatabank: vegnett.vegdata.no

Kartverket Labs: labs.kartverket.no

Kartverket på Github: github.com/kartverket

Creative Commons Attribution 3.0 creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/

Se video: «Terrafab: Own a small slice of Norway»

Utvikling