Torvalds: - Jeg har skremt bort utviklere

Torvalds: - Jeg har skremt bort utviklere

Velg riktige mennesker og nøl ikke med å være brutalt ærlig. Linus Torvalds avslører hvordan man får utviklere til å yte maks.

Den finlandssvenske it-guruen skapte operativsystemet Linux, et arbeid han begynte med under studiene på universitetet i 1991. I dag leder Torvalds et team som består av flere tusen utviklere verden over som jobber med utviklingen av Linux-kjernen. Denne ekslusive gruppen kommuniserer utelukkende på epost (The Linux Kernel mailing List) og via styringssystemet for åpen kildekode (Git). Teamet består av alt fra programmerere ansatt i selskaper som IBM, Intel og SGI, til den typiske nerd hjemme i kjelleren.

Linus Torvalds ble nylig intervjuet i vårt amerikanske søstertidsskrift CIO Magazine om hvordan det er å lede et slikt team i praksis. Her er hans råd:

1. Finn personer du virkelig kan stole på

- Jeg anstrenger meg veldig hardt for å finne personer jeg virkelig kan stole på. Og så prøver jeg å holde meg unna dem så langt det er mulig. Jeg mener ikke at jeg gir dem helt blind tiltro, men har noen et ansvar for noe - anser jeg at vedkommende skal ha mulighet til selv å fatte alle vanlige daglige beslutninger rundt arbeidet.

2. Du må selv være til å stole på

- Til gjengjeld forsøker jeg å være så pålitelig og ærlig som jeg kan. I den forbindelse handler troverdighet om ikke å utsette mennesker for overraskelser. Med andre ord handler det ikke om en slags udefinerbar, feel-good Kumbaya-tillit hvor alle må elske hverandre. Det handler mer om å sikre at de jeg jobber sammen med kjenner mine mål, meninger og standpunkter i ulike spørsmål. De må ikke nødvendigvis like alle mine meninger eller beslutninger, men jeg må være tydelig på det jeg står for.

3 Vær ærlig – av og til brutalt ærlig.

- En viktig del av troverdigheten handler om ikke å kvie seg for å si ubehagelige ting eller vise følelser. Jeg skjeller heller ut mennesker og kaller dem dumme, om de gjør dumme ting – enn å risikere at de ikke forstår hvor sterkt jeg føler for noe bare for å være høflig.

Det sies at ”På internett kan ingen oppfatte subtiliteter”, egentlig betyr det ”På internett vet ingen at du er en hund” - eller noe i den stilen. Det jeg mener er at subtiliteter, som nyanser og sarkasme, er meningsløst på nettet. De får ikke noe gjennomslag og risikeres å oppfattes på forskjellige måter i ulike kulturer.

4. Du må la folk komme til orde

- Det hele koker ned til at til og med jeg, i noen tilfeller, må kunne erkjenne at jeg tar feil. Det kan være vanskelig. Men jeg gjør det lettere for meg selv gjennom å skrive ting som ”Du er en komplett, inkompetent idiot og jeg kommer ikke til å bruke denne patchen fordi den er helt ubrukelig og totalt verdiløs” men så legger jeg også til at ”Hey, det kan være at jeg er idiot og kan du være så snill å forklare hvorfor du lagde denne dårlige koden. Vær så snill. Hmmm?”

Dette gir rom for at folk kan kalle meg en idiot og at jeg tar feil. Og at det overhodet ikke var noen grunn for meg å kalle dem idiot. Det hender naturligvis ikke så ofte. Ellers kanskje det gjør det, men folk er for høflige til å si det offentlig.

På den andre siden har jeg ikke møtt så mange høflige mennesker i kernel-utviklingen. Grunnen til det er kanskje at jeg har skremt dem bort.

5. En kombinasjon av litt røff stil og ærlighet gir den beste Linux-koden

- Min teori går ut på at det er bedre at folk vet hvordan jeg føler i forveien enn at de blir overrasket i etterkant - når du nekter å ta i mot koden deres. Eller enda verre, at man tar i mot dårlig kode bare fordi det kan være vanskelig å si at den ikke holder mål.

Utvikling