Opera og Vivaldi-gründer Jon Von Tetzchner. (Foto: Kenneth Christensen)

TEKNOLOGIGRÜNDER: Opera-gründer, Vivaldi-gründer og teknolog Jon Stephenson von Tetzchner satser egne penger på ny nettleser og tilhørende selskap Vivaldi. (Foto: Kenneth Christensen)

- Vi utvikler for våre venner

Computerworld har snakket med Jon Stephenson von Tetzchner om Opera, gamle datamaskiner og selvsagt den nye nettleseren Vivaldi, utviklet "for våre venner".

Jon Stephenson von Tetzchner er et godt kjent navn i teknologikretser. I 1995 startet han og Telenor-kollega Geir Ivarsøy et selskap du kanskje har hørt om: Opera Software. Tetzchner forlot selskapet i 2011 etter uenigheter om Operas fremtid. Men har var ikke spesielt interessert i gå ledig. I 2013 etablerte han Vivaldi, og er nå godt i gang med å utvikle ny nettleser basert på åpen Chromium-kode.

Tetzchner reiser jevnlig mellom hjemmet i Boston i USA for å besøke Vivaldi-utviklere i Norge og Island. Computerworld satte seg ned for en kopp kaffe og teknologiprat med gründeren i Vivaldis nye lokaler ved Akerselva i Oslo.

Samler gamle kollegaer

Vivaldi-teamet består av mange tidligere Opera-ansatte, totalt 30 personer. Rekrutteringen går stort sett av seg selv, med et lite unntak av etableringen av kontoret på Island, der Tetzchner måtte ty til telefonen for å finne utviklere.

- Det virker som det er mange Vivaldi-ansatte som har blitt med deg til Vivaldi fra Opera?

- Det har vært folk som har kommet til oss, men de fleste kommer jo ikke direkte og har vært innom andre steder i mellomtiden. Spesielt i starten ville vi holde ting litt stille, og ville ikke folk skulle vite hva vi holdt på med. Det er en av grunnene til at vi startet på Island. I Opera var vi jo ”on a mission” da vi startet. Vi var veldig nær brukerne våre, og ønsket å lage et produkt som hadde mening. Det er arbeid som folk trives med.

- Er det stor forskjell på å starte på nytt nå enn det var da dere startet Opera i 1995?

- Med Opera så var vi to stykker med 50.000 kroner i startkapital. Vi levde på det i fem år. Forskjellen nå er at vi starter mye på samme måte, men nå er det jeg som finansierer. Dermed har vi klart å vokse mye raskere. Vi har heller ingen planer om eksterne investorer eller å gå på børs. 

Han vil også beholde utviklere in-house, og er ingen spesielt stor tilhenger av outsourcing for programmering og utviklingstjenester.

Poenget er at de skal ha engasjement for produktet. Jeg vil at teamet skal være med, ha et forhold og eierskap til produktet. Det skal være deres produkt, og de skal være stolte av det de lager, samtidig som de skal ha et forhold til brukeren. Setter man ut blir de ofte usynlige for resten av verden.

- Min erfaring er at når du får inn programmerere, så tar det seks til 12 måneder til du er i marsjfart. Da har du kommet deg inn i koden. Det tar tid å forstå og klare å jobbe effektivt. Har du en turnaround på 18 måneder har du alltid nye folk som må læres opp, og nye folk kan gjøre nye feil. Eller de gamle feilene om igjen.

Det er viktig at Vivaldi bygges opp i fellesskap. Det er teknologien og brukernes interesser som teller, mener Tetzchner. Det gjelder også på forretningssiden.

- Det er ingen investorer å forholde seg til, og målsetningen er fornøyde brukere. Selvfølgelig må vi få business-modellen til å gå opp, men det er for så vidt kjent materiale fra Opera det også. 

Ingen krav eller kvartalsrapport

- Det var en utfordrende tid med investeringer i Opera rundt 2010, da du var rådgiver i selskapet?

- For å si det sånn, i Opera hadde vi en situasjon som var til tider ganske vanskelig. Først var vi bare oss selv, og det gikk jo greit. Så fikk vi inn eksterne investorer, og det var egentlig veldig greit det også. De kom inn såpass sent at de ikke kom inn med så stor eierandel, og vi hadde fortsatt kontroll selv. Men da vi gikk på børs ble det hele så utvannet at det ble en problemstilling i og med at vi fikk investorer som hadde andre ambisjoner enn det vi hadde. Det ble vanskelig.

- Du liker å se litt lenger frem i tid enn å gå fra kvartal til kvartal?

- Mens jeg var CEO, så hadde vi det rette fokuset, for jeg nektet å gjøre noe annet. Jeg trakk meg ut etter å ha slitt med en vanskelig situasjon ganske lenge, fra før vi gikk på børs. Det var egentlig en unntakstilstand. Men vi holdt linjen, og leverte gode resultater. Etter jeg sluttet har jo selskapet gått igjennom en kjempeforandring. Investeringene på browser sluttet, og man investerte i større grad i nye businesser. 

- Ja, Opera har forandret seg mye på forholdsvis kort tid.

- De har investert i reklame og operatørtjenester. Vi har igjen å se hvordan det fungerer, og en stor del av inntekten kommer jo fra de områdene. De tok en velfylt pengebok, og hentet flere midler til å gjøre investeringer. Personlig synes jeg browserutvikling var mer interessant, og hadde vært en bedre investering. Men det er jo ikke mitt valg. Med Vivaldi kan jeg gjøre mine valg, på min måte. 

- 80-tallet var mest spennende

- Gjør du noe særlig teknisk selv om dagen?

- Nei, det er en stund siden jeg kodet, det var vel rundt 2000 i Opera. Og da la jeg inn en bug som det tok seks måneder å fikse. Så det var ikke så veldig populært.

Men Tetzchners bakgrunn er først og fremst i programmering og UI-design, og det engasjerer gründeren fortsatt.

- Hvordan begynte du egentlig med data?

- Jeg interesserte meg tidlig for data, og den første datamaskinen min var en Sinclair ZX81 med 1K minne og 16K ekstra. Jeg kjøpte programmeringsblader, og skrev nøye inn programmer derfra. Så fortsatte jeg med Sinclair QL, og videre til Atari ST.

Atari-en hadde han bare en kort uke, for det var en Commodore Amiga Tetzchner egentlig hadde lyst på. Men Atari var billigere. Heldigvis hadde han en venn som hadde Amiga, men egentlig ville ha en Atari. De byttet likegodt maskiner med hverandre. 

Tetzchner er forøvrig fortsatt glad i datamaskiner fra "de gode gamle dagene", og har en samlig på omlag 50 maskiner, fra Sinclair, Commodore, Atari og til og med en ganske så sjelden Bebox i hylla.

- Men du har ikke en Altair, da?

- Hehe, nei det har jeg ikke. Men jeg en ”luggable” Osborne. Hovedfokuset er på hjemmedatamaskiner, og jeg synes perioden på 80-tallet da det var mye innovasjon og maskinene var ganske forskjellige, er mest spennende. Det var gode tider.

Engasjerer og lytter til brukerne

Vivaldi har fått god mottakelse, både i pressen og blant brukerne. Teamet kan feire godt over en million nedlastinger, og mange tilbakemeldinger. Både Tetzchner selv og utviklerne bruker mye tid på å kommunisere med brukerne. Det er også en egen gruppe på omlag 100 dedikerte brukere som Tetzchner kaller "Sopranos". De tester daglige builds og bidrar med oppgaver som for eksempel oversettelse av programvaren.

- Det er mye community-engasjement med Vivaldi?

- Veldig mye. Vi opererer jo med slagordet ”for our friends”, og vi har tett samarbeid med brukerne. Vi jobber sammen på sett og vis.

- Vivaldi lages for "venner"?

- Ja, det er for venner. Det har også mye med det tette båndet vi hadde med brukerne i Opera. ”For our friends” er ikke bare et slogan, og det er ikke et PR-byrå som kom med det. Det er noe vi diskuterte og som vi kom frem til sammen i selskapet, for det virket mest passende.

- Det betyr jo også at det ligger visse føringer for hva vi gjør. Vi skal for eksempel ikke spionere på våre venner, vi skal høre på våre venner. Det gjelder også når de har ideer som vi kanskje ikke er enig i, og er kjernen i det vi gjør. De er våre venner og de får det slik de vil. Vi drukner Vivaldi i opsjoner slik at brukeren kan tilpasse det slik han vil.

Tetzchner er teknolog, både i hjerte og gjerning. Han samler gamle datamaskiner og er ivrig student av teknologihistorie. Men han har ingen planer om å få Opera eller Tetzchner-historien ned på papir.

- Hehe, nei, jeg fikk en forespørsel for en del år siden, men det har jeg ikke lyst til eller ønske om. Selv om jeg synes historie er morsomt, så er jeg for så vidt mer opptatt av å skape ny historie, med nye produkter. Vi har nettopp begynt en ny epoke med Vivaldi som jeg tror kan bli veldig bra.

I skrivende stund er Vivaldi-nettleseren ute i technology preview 3, med beta på trappene. Vivaldi kan lastes ned fra Vivaldi.com.

Utvikling