Vil holde Cobol i live

Cobol vekker ikke den helt store interessen blant dagens it-studenter. Men det finnes unntak.

Publisert Sist oppdatert

Cobol er et av verdens eldste programmeringsspråk. Navnet er opprinnelig en forkortelse for Common Business-Oriented Language, og ble skapt av en gruppe dataeksperter så langt tilbake som i 1959. Språket har siden gjennomgått en rekke modifikasjoner, og er i dag blant annet et viktig nav for verdens mange stormaskiner.

Problemet er bare at ungdommen generelt ikke finner språket veldig interessant. Dermed står bank, finans- og forsikringsnæringen overfor et stort problem, i og med at stormaskiner eksempelvis styrer samtlige korttransaksjoner. Og Cobol-ekspertisen blir stadig gråere i håret.

Computerworld har tidligere omtalt en nye gruppe med stormaskinister som har vært igjennom stormaskinkurset ved Høgskolen i Oslo, initiert i samarbeid med IBM. Nå er tre bachelor-studenter godt i gang med et prosjekt som går ut på å gjøre det attraktivt å programmere mot disse stormaskinene. Nøkkelordet er altså Cobol.

Grønn skrift

De tre bachelor-studentene Eirik Moen, Endre Sjødahl og Kenneth Lundby fikk egentlig Cobol i fanget ved en tilfeldighet.

- Hvorfor i all verden har dere valgt å jobbe med Cobol?

- Det er ganske tilfeldig at det ble Cobol. Da vi var på utveksling i USA hadde vi sett oss ut noen fag som vi ville ta. Men mange av dem gikk ikke på dette tidspunktet, så da valgte vi å gå for Cobol, selv om vi ikke visste mye om det fra før, sier Lundby.

Overraskelsen var derfor stort da de ble plassert foran en 3270-terminal med grønn skrift på svart bakgrunn. Her var det tilbake til den gamle skole.

- Det var ikke noe brukergrensesnitt, og feilmeldingene kom ikke før etter vi hadde skrevet all kode, fortsetter han.

Men de tre skjønte fort at de hadde valgt riktig. På slutten av semesteret dukket det nemlig opp folk som ønsket å rekruttere studenter med Cobol-kunnskap.

- Det var en bank som stilte opp med seks direktører. De som ville rekruttere Java-programmere sendte bare av gårde en mail, forteller Eirik Moen.

Vinn-vinn-situasjon

Da de kom hjem fra USA tok det ikke lang tid før IBMs stormaskinekspert i Norge, Per Fremstad fra IBM, var på tråden. Fremstad underviser i stormaskinteknologi ved Høgskolen i Oslo, og har god oversikt over de få Cobol-interesserte studentene som finnes i dette landet.

Han tok raskt kontrakt med konsulentselskapet Capgemini, som var på utkikk etter Cobol-kompetanse. Deretter ble de tre studentene plassert hos Gjensidige for å gjennomføre hovedprosjektet i bachelorgraden.

Prosjektet går kort fortalt ut på å gjøre utvikling i Cobol lettere tilgjengelig.

- Når du er vant til Java-utvikling, blir overgangen til Cobol brå. Dette kan definitivt gjøres enklere, fortsetter Moen.

For Gjensidiges del er dette en vinn-vinn-situasjon, skal vi tro Tore André Rangberg.

- Vi tilbyr studentene en god mulighet til å opparbeide seg praktisk erfaring, samtidig som vi får beholde prosjektet de har jobbet med her. Vi er nødt til å gjøre noe med utviklingsmiljøet for Cobol for å få nye folk på plass, kommenterer han, og påpeker at stormaskinen er hovedpulsåren i Gjensidige.

Det samme gjelder andre bank-og forsikringsselskaper. Derfor har Rangberg planer om å lage et eget utviklingsmiljø i samarbeid med DNB, IF og Nordea.

Trengs i Norge. Hovedprosjektet til de tre studentene skal leveres i slutten av mai. I tillegg er to masterstudenter i ferd med å avslutte sin utdannelse. Sjansen er stor for at det blir kamp om de ferske Cobol-og stormaskinekspertene.

- Våre konsulenter med stormaskinerfaring er godt oppe i årene, så og vi trenger yngre krefter, sier Arne Johansen i Capgemini.

Per Fremstad er sikker på at alle får seg jobb raskt, men han er ikke særlig bekymret for konkurransen om hodene.

- Bare de jobber med stormaskin i Norge er det av sekundær betydning hvor de befinner seg, avslutter han.

Denne saken er et utdrag fra artikkelen som har stått i Computerworlds bilag It-karriere.