Valgomaten - nyttig hjelpemiddel?

Valgomaten - nyttig hjelpemiddel?

Den politiske intensiteten i sosiale medier har tatt seg opp. Men er valgomatene gode nok?

Av Ingeborg Dirdal, kommunikasjonsrådgiver, Aibel, og ildsjel i Fagruppen Sosiale Medier Rogaland

Valgomatene i media har fått en ansiktsløfting og er et bedre verktøy enn noen gang før. Ordet Valgomat gir assosiasjon til automat. Som når du putter på 20 kroner og får en Fanta. Så har du gjort det, og er ferdig. Sånn er det jo også når du skal stemme, du gjør det bare en gang. Men hvis du prøver bare en av mange valgomater, bare en gang, kan det hende det blir feil.

Jeg liker meg ved tastaturet og har prøvd en del. Aftenpostens valgomat er veldig bra, med utfyllende forklaringer på det som for noen kan være vanskelige spørsmål. Men jeg svarte «Usikker» og «Mindre viktig» på alle de 33 spørsmålene og fikk som svar at jeg burde stemme Senterpartiet. Strengt tatt burde jeg vel heller fått en oppfordring om å lese grunnskolepensum og holde meg unna valglokalene til jeg forsto hva det handler om. Da jeg svarte «Helt enig» og«Svært viktig» på alle utsagn, endte jeg på partiet Rødt. Svarte jeg ærlig på alle utsagnene havnet jeg ikke på partiet jeg faktisk allerede har stemt på.

Mens Aftenpostens Valgomat kun har de største byene som alternativ, gjør NRKs Valgomat det mulig å svare på noen få spørsmål som angår din egen kommune. Ved svar «verken/eller» og «uviktig» på alle utsagn, endte jeg på Venstre. Mens hvis jeg er «helt enig» og alt er «svært viktig» ender jeg på SV. Og heller ikke her endte mitt ærlige svar der jeg trodde jeg befant meg i det politiske landskap. Poenget med denne enkle øvelsen er ikke annet enn å påpeke at Valgomater ikke gir annet enn en pekepinn, vag riktignok, på hvilken politisk retning du bør vurdere når du skal stemme.

Var jeg førstegangsvelger, ville jeg nok prøvd flere av alternativene, flere ganger. Samt huske at det er lov å tenke selv, og vurdere hva som er viktigst for deg, din familie og samfunnet som sådan.

Innsatsen til alle de politiske partiene i sosiale medier er betydelig større enn den var ved forrige valg. Det kan se ut som om Facebook, Twitter, Flickr og YouTube er felles for alle. Men innholdet i de sosiale kanalene varierer veldig. Var det noen som sa «vi må jo ha en YouTube-kanal!» uten å tenke på hva som skulle være hensikten? Jeg tror det. Det er viktig å tenke innhold, før en tenker hvilke sosiale medier som er beste kanal for akkurat dette budskapet. En mashup jeg falt for da, var Jens Stoltenberg på animert sykkeltur, satt sammen med Google Street View, som viser Jens når han snakker rett uti skogen utenfor huset vårt her. Litt morsomt, men det var kjekkere da han faktisk stilte opp på døra til en kollega av meg før forrige valg. Så jeg begynte å lure på hvor mye dette har kostet å utvikle, og ble litt betenkt.

Men alt som får flere til å stemme, er bra. I Stavanger var kommunevalgdeltakelsen sist under 60 prosent. Det er tankevekkende det!