- Det var litt cowboy den gangen

- Det var litt cowboy den gangen

- En gang glemte vi igjen en veske med hullbånd på Eldorado kino, sier bransjeveteran. Vi har sett på historien fra A/S EDB til Evry.

- Evry er et selskap som har betydd mye for den teknologiske utviklingen i Norge, sier konsernsjef Terje Mjøs.

Computerworld møter ham i selskapets styrerom i øverste etasje på hovedkontoret i Oslo. Det er en lang historie i det gamle EDB-bygget. Men i 2014 er det slutt, da flytter selskapet til Fornebu og sju av ti ansatte blir med på lasset.

Det er mandag og lørdagen før var det stor fest. Mastodonten som er et resultat av fusjoner og oppkjøp i en mannsalder, feiret seg selv. Siden A/S EDB så starten i 1962 har selskapet, nå kjent som Evry, fått 10.000 ansatte og en omsetning på nærmere 13 milliarder kroner.

Stor fest

Over 80 prosent av de ansatte i Norden tok turen til Telenor Arena 17. mars for å være med å markere en ny start, med et nytt navn.

- Vi starter på nytt. Ny visjon og ny misjon, sier Mjøs og legger til:

- Vi skal fremstå med de samme verdien og som ett selskap. Det nye navnet er en milepæl i en kulturendringsreise.

- Blir det 50 år til?

- Det er vel umulig å vite. Men jeg tror det, i en eller annen fasong. Selskapet vil være med på konsolideringer – og om 50 år være en del av noe større.

40 år i selskapet

Høsten 2001 var det en hektisk budkamp om Fellesdata. Kampen stod mellom Merkantildata (nå Atea) og EDB Business Partner. Sistnevnte vant slaget om sparebankenes datasentral. På bakgrunn av dette oppkjøpet sitter Thorolf Thorstensen i Evrys konsernledelse, med ansvaret for forretningsområdet it-drift.

Thorstensen kom til Fellesdata så tidlig som i 1970, og det er ikke mange som kjenner it-drifts historie så godt som ham. Inn i databransjen kom han rett og slett fordi han spilte håndball.

- Det første jeg ble spurt om på intervjuet var om jeg spilte håndball. Det gjorde jeg, og da fikk beskjed om at jeg var ansatt – det viste seg at selskapet hadde ett bedriftslag de var opptatte av.

Til Fellesdata kom Thorstensen fra realfag og datateknikk på Blindern. Han hadde imidlertid ikke regnet med at den nye datajobben innebar et par bilnøkler.

- Det viste seg at den som til en hver tid var sist ansatt fikk jobben med å kjøre rundt å hente hullbånd, sier Thorstensen.

Hullbåndene inneholdt data fra bankene og ble sendt til Oslo med tog, buss eller fly. Disse måtte Thorstensen hente på forskjellige mottakssteder, deretter ble dataene kjørt ut på lister i fire eksemplarer som ble sendt tilbake.

- Om deler av båndet ble ødelagt, klippet vi litt bort og limte dem sammen. Det ble borte litt data, men det var liksom ikke så farlig. Og så var det det samme styret å få listene sendt tilbake, mimrer han.

Data på kino

I 1970 tok det tid å behandle data og skrive ut lister, så lang tid at de transportansvarlige datafolkene ofte rakk en tur på kino i mellomtiden.

- En gang glemte vi igjen en veske med hullbånd på Eldorado kino. Den kom til rette igjen, sier Thorolf Thorstensen og fortsetter:

- Men vi var dedikerte. En gang stoppet vi toget til Stavanger i Asker for å få sendt listene, jeg tror det var renteberegninger. Det var jo litt cowboy den gangen. Etter hvert gikk vi gradvis over på magnetbånd.

- Syns du utviklingen har gått fort?

- Det har vært en voldsom utvikling, men om det har gått fort, vet jeg ikke. På 80-tallet hadde vi en diskusjon om minibankene skulle ta magnetstripe eller chip, sier Thorstensen og tenker seg om.

- Det har vært en rivende utvikling. Det er klart det er store forskjell fra da jeg begynte. Det er større krav i dag. Tidligere var bankene åpne fra ni til tre og stengt på lørdager. Du hadde et sjekkhefte og så var det ikke så farlig om du hadde dekning, for det fikk man ikke sjekket i helgene, humrer konserndirektøren.

Respekt for datafolk

Mye av det som foregikk på 1970-tallet hadde vært avskjedsgrunn i dag. Thorold Thorstensen forteller at bransjen var preget av kreative og nyskapende folk som også fant på en del pek.

- Men det var en voldsom respekt for dem som holdt på med data på 70-tallet. I enkelte sparebanker var det bare selveste banksjefen som fikk kontakte oss, og han stod når han ringte.

Databransjen vokste raskt og var populær, men også for 30 til 40 år siden var det ikke alltid like lett å få på plass den riktige kompetansen.

- Skal vi være ærlig så kom det etter hvert inn en del mennesker som aldri skulle vært ansatt, sier Thorstensen.

- Og slik er det ikke lenger?

- Nei, tenk hvor samfunnskritisk denne virksomheten har blitt. Vi er i en posisjon hvor vi kan lamme hele landet, vi er over alt. Da jeg begynte i databransjen var det verste som kunne skje at noen ikke fikk listene på morningen. Selv om det ble litt bråk, var alt ok når de fikk listene neste dag.