Veien til makten

Veien til makten

Internett endrer maktsforholdene i samfunnet. -- It skaper på mange måter en mulighet til å utøve makt, sier jusprofessor Jon Bing.

Denne artikkelen tilhører en serie om it-makt i Norge. Les også:

It-Norges mektigste i 2013
- It-makt? Jeg?
Han er mektigst
The world according to Computerworld

Makt er like gammelt som menneskenes samfunn. I det vi samler oss og organiserer oss, oppstår det en arbeidsfordeling hvor det er noen som bestemmer mer enn andre. Informasjon har en sentral rolle i maktforholdene. Da boktrykkerkunsten kom kunne kirken ikke lenger holde sitt monopol på kunnskap og tusen år gamle maktstrukturer smuldret opp. Det samme skjedde senere med introduksjon av aviser og TV, som demokratiserte store deler av verden. Og det er ingen grunn til å tro at ikke digitaliseringen av samfunnet på nytt vil rokke ved maktstrukturene.

- En grei definisjon av makt er muligheten til å påvirke andres atferd. It skaper på mange måter en mulighet til å utøve makt, sier jusprofessor Jon Bing.

Amerikanske Heather Brooke er forfatter av boka "The Revolution will be Digitised". Brooke er mest kjent på grunn av hennes rolle i avsløringene rundt bokførte utgifter for britiske parlamentsmedlemmer. I kjølvannet av hennes kritiske spørsmål avslørte The Telegraph i 2009 at det over lang tid hadde utviklet seg en ukurant bokføringskultur nesten alle parlamentsmedlemmene hadde vært involvert i.

- Staten vil behandle oss som små barn og forteller oss at det ikke er bra å vite. Men med internett har vi sett flere store avsløringer som viser at politikerne ikke forteller sannheten, sier hun i et TED-foredrag som er tilgjengelig på Youtube.

Åpner hemmelige stat

Hun henviser også til Wikileaks som i flere runder har publisert "hemmelig" informasjon.

- Makt er forførende. Vi er alle mennesker og gjør feil. Har man ikke skepsis og er man ikke ydmyk, er det kort vei fra reformer til autokrat. Makt gjør folk korrupt, sier hun.

Hun påpeker at de som avslører offentlig og hemmelig informasjon ofte står i fare for å bli straffet, til og med i ganske demokratiske samfunn. Jo nærmere man kommer maktens sentrum, jo større blir faren for det.

- Hva hvis vi snudde det på hodet og skulle straffe offentlige ansatte som medvirker til å holde slik informasjon hemmelig, spør hun retorisk.

Forberedt det ekstreme

"Ingen har vondt av å være registrert" uttalte Gro Harlem Brundtland i kjølvannet av Lund-rapporten i 1996. I Norge er det greit at en statsminister sier det, mener Stefanie Jenssen. Det viser at debatten har flere sider. Jenssen jobber ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur på det samfunnsvitenskapelige fakultet i Oslo. Selv er hun født i Øst-Tyskland. Hun viser til Nederland, som hadde gode registre før andre verdenskrig, som medførte at det var enkelt for nazistene å finne frem til jøder.

- Det hadde dramatiske følger. Jeg går alltid ut fra det ekstreme. Hva kan man gjøre med informasjon. Det må man også tenke på når man legger ut personlige bilder på Facebook, sier hun.

I Norge ser it-makten relativ uskyldig ut. Jenssen har jobbet i Fornyingsdepartementet og opplevde dem som jobber med digitalisering der som ganske ydmyke personer.

- I norsk offentlig sektor er man veldig opptatt av sikkerhet, som for eksempel i Nav. Her er de som sitter med makten synlig i debatten. Facebook og andre applikasjoner som lagrer dataene dine, er mer en indirekte maktfaktor, sier hun.

Gjennom Twitter, Instagram og andre nettprogram lagres det uendelig mye informasjon om oss. Med "tingenes internett" vil mengden data om oss bli enda større.

- Det er viktig reflektere over hva man legger ut om seg selv. Da er det du som bestemmer, ikke andre, sier Jenssen.

Mer enn verktøy

- Hva betyr it-makt? Min oppfatning av it-makt er å se it som en måte å strukturere organisasjoner på. De som lager systemene har stor påvirkning på hvordan organisasjonen fungerer og hvem som har innflytelse og makt, sier Tommy Tranvik.

Tranvik er forsker ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet UiO, med spesialitet i blant annet personvern og organisasjonsendring. Internett, it og overvåking er sentrale temaer i it-makt, mener han.

- It og internett har konsekvenser for folk flest i hverdagen. It er mer enn et verktøy. Det handler også om overvåking og personvern, sier Tranvik.

Han forsker blant annet på hvordan arbeidsplasser overvåker de ansatte, særlig de som tidligere hadde stor frihet ved at de ikke hadde kontor eller faste arbeidsplasser, som elektrikere, vektere, sjåfører og hjemmesykepleiere. Gjennom it-utstyr kan mye av det de gjør nå bli registrert og lagret.

- Tidligere var man autonom i slike jobber og beskyttet fra ledelsens innsyn. Nå kan de i større grad synliggjøres, fjernstyres og overvåkes. Dette reiser en del personvernspørsmål. I hvilken grad skal lederen kunne sjekke deg?

Ifølge Tranvik er det en gammeldags oppfatting at overvåking er noe bare staten gjør.

- Det har blitt såpass billig at alle kan gjøre det, sier han.

Ut av kontekst

- Bør vi være bekymret?

- Vi bør være oppmerksom. Vi ser en samkjøring av data som vi ikke har hatt tidligere. Vi trenger mer debatt om det. Samhandlingen i offentlig sektor, hvor data skal flyte på tvers, reiser spørsmål om hvordan data kan gjenbrukes, sier han.

Ifølge Tranvik kan datakvalitet også ha dramatiske følger. Er ikke kvaliteten bra kan det gi et misvisende bilde om oss uten at vi kan påvirke det. Opplysninger tas ofte ut av sin kontekst, og de kan lett misforstås.

- Google oppfattes ofte som et moderne innovasjonsselskap. Men egentlig er de ulven i fåreklær?

- Det er vanskelig for en vanlig bruker å ha oversikt hva som skjer med innsamling av data. Ofte gidder man ikke å lese brukervilkårene til Google og Facebook. De burde være lettere å ha kontroll over hvordan data brukes.

Tranvik mener at Datatilsynet har for lite ressurser og sliter med å henge med i svingene. De brukte blant annet lang tid på å vurdere om Narvik kommune kan ta i bruk Google Docs.

- Ut fra statsvitenskapelig perspektiv har det vært en debatt om staten styrer kommunene for mye. Men nå kan det skje at store internasjonale it-selskaper bestemmer over dem i fremtiden. Setter man ut tjenester i Google-skyen, kan man bli avhengig av det.

Ustoppelig internett

Piratpolitiker Håkon Wium Lie tror ikke at noen kan stoppe endringene som internett medfører.

- Dette er en bølge, en tsunami, som ingen enkeltmennesker kan styre. I det perspektivet blir vi alle små, sier han.

Selv om det er mange eksempler på steder hvor man prøver å styre internett, som i Kina, tror Wium Lie at dette bare er midlertidige hindringer for videreutvikling av fri informasjon.

- I det store og hele vil staten få mindre makt. Men man prøver å beholde sosial kontroll over innbyggere også i internettverden. Det kan de klare - til en viss grad, sier han.

- Hva er det vi må passe på?

- Internettbrukere bør være utviklingen bevisst og se på det som en politisk prosess.

- Hvem er de store vinnerne og taperne?

- Globalt er vinnerne de nye mennesker som kommer på nettet. De gjør et kunnskapssprang som man sjelden har sett i verdenshistorien. En tenåring i et utviklingsland kan i dag få tilgang til en informasjonsmengde som er ufattelig stor. Og stadig mer gjøres tilgjengelig på lokale språk. Det var heldig at internett ikke ble regulert i starten. Politikerne følger med nå, men vi skal være glade at de ikke var der for 20 år siden, sier Wium Lie.

- I et historisk perspektiv er kampen mot kopiering tapt, avslutter han.