- Velferdsteknologi er Norges framtid

Næringsminister Trond Giske mener helse-it bør bli en norsk eksportvare.

Publisert Sist oppdatert

I dag overleverte Hagen-utvalget sin rapport ”Innovasjon i omsorg”, på Ipad, til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og næringsminister Trond Giske.

Ipad-versjonen er symbolsk for hvordan Kåre Hagen og hans team har tenkt de siste to årene. Der man forventer å lese om ”problemområder” og "vanskeligheter” i den 180 sider lange rapporten om en omsorgssektor som forbereder seg på eldrebølgen, har Hagen-utvalget tatt en annen tone. Det finnes ikke problemer som ikke lar seg løse.

Omsorgssektoren - Norges framtid

I presentasjonen poengerte Hagen gang på gang alle mulighetene som ligger i Norge, i teknologi og i en aldrende befolkning.

Han fikk medhold av Giske, som ofte får spørsmål om hva Norge skal leve av etter oljen.

- Da svarer jeg: Det er omsorgssektoren, sier næringsministeren.

Norge står, akkurat som de fleste land, foran en formidabel utfordring. Befolkningen er ferd med å eldes, balansen mellom unge og eldre endrer dramatisk, antallet kroniske syke øker og presset på helse- og omsorgsbudsjettene har allerede steget til kokepunktet.

Likevel slår Hagen-utvalget fast at det er svært lite oppmerksomhet rundt forskning i omsorgssektoren.

- Av de 80 milliardene som brukes på omsorg i Norge, settes bare en promille av til forskning. Er det noen annen sektor som vi ville turt å drive med så lite kunnskap? spør Hagen.

Han påpeker også at 80 prosent av boligene som skal huse eldre om 15-20 år allerede er bygget, uten spesielle tilpasninger til eldre.

Nordmenn er ekstremt flinke til å bygge om sine boliger når de får barn. Hvorfor skal vi ikke på lik linje bygge om når vi bli eldre? Vi trenger også spesielle spareordninger for voksne folk som kan forbereder seg til denne ombyggingen, i likhet med ungdomssparing, sier Hagen.

Teknologi er nøkkelen

Hagen er overbevist om at teknologi er nøkkelen til at eldre kan bli boende hjemme, selv om de får skavanker. Teknologi erstatter ikke mennesker, men kan bidra til at enkle hverdagshandlinger kan utføres med færre midler. Involvering av pårørende, frivillige eller vennenettverk er den del av den nye omsorgsmodellen.

- Vi trenger mer resurser inn i omsorgssektoren, men når vi snakker om det måles det alltid i antall spesialsykepleiere. Det trenger vi ikke. Vi trenger nettverkene rundt oss. Vi trenger tydelige avtaler mellom individet og velferdsstaten. Og vi trenger tjenester som kobler pårørende inn som er bedre og sliter dem mindre ut. Vi trenger en systematisk tenkning, forklarer Hagen sin visjon.

Det stilles høye krav til pårørende, påpeker Hagen. Samtidig som regjeringen ønsker at folk jobber lengre enn 65 må de ta ansvar for sine syke og demente foreldre, i tillegg til at de muligens skal være aktive og smidige besteforeldre for sine yrkesaktive barn. For å takle alle de oppgavene trengs det gode støttesystemer.

Utvalget utfordrer myndighetene på en rekke områder på lokalt og nasjonalt nivå. Et godt samspill mellom næringslivet, forskning, kommuner og nasjonale planer vil kunne endre synet på omsorg og føre Norge inn i den fremste rekke på dette området. Det vil gi mye næring, og ikke minst et mye bedre liv for eldre og deres omgivelsene.

- Jeg ønsker ikke å bli satt borte på en institusjon. Jeg håper at om ti år er ordet ”sykehjem” er like avlegs som ”asyl”. Selv om jeg blir dement ønsker jeg et aktivt liv, og de fleste med meg, sier han.

Norsk eksportprodukt

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forklarer at hun allerede under fremleggingen av rapporten har fått ny innsikt. Men hun poengterer også at myndighetene allerede er i gang med flere tiltak for å møte eldrebølgen.

- Det er satt krav til alle sykehjem og omsorgsboliger som finansieres med tilskudd fra Husbanken nå skal være tilrettelagt for tilkobling av velferdsteknologi. Og Helsedirektoratet skal utarbeide et grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene, sier hun.

Helse- og omsorgsdepartementet støtter et utviklingsprosjekt der tre fylkesmenn i Midt-Norge har gått sammen med KS regionalt og en rekke kommuner for å prøve ut og ta i bruk velferdsteknologi.

– Hagen-utvalget ønsker å sette en ”moderne pårørendepolitikk” på dagsorden. Det vil jeg gjerne være med på. I likhet med utvalget er jeg også opptatt av at familie og frivillige som påtar seg krevende omsorgsoppgaver ikke skal få store økonomiske og helsemessige tilleggsbelastninger, sier hun.

Også nærings- og handelsminister Trond Giske ser muligheter.

– Det er spennende at utvalget i stedet for å tenke import av helse- og sosialpersonell fra utlandet er offensive og tenker at omsorg kan være et norsk og nordisk eksportprodukt. Vi må få en omsorgssektor som ser eksportmuligheter – av fagkunnskap, teknologi, institusjons- og boligbygg – og et næringsliv som er opptatt av omsorg, sier Trond Giske.

Teknoplan 2015

Bransjeorganisasjonen Abelia har kartlagt omsorgsteknologi og startet en blog om omsorg. Prosjektleder for Arena Ny Omsorg Rune Foshaug mener Hagen-utvalgets forslag til å løse fremtidenes omsorgsutfordringer er spennende og gode.

-- Jeg vil særlig trekke frem forslaget knyttet til en Teknoplan 2015 og forslaget knyttet til å bruke 1 prosent av sektorens ressurser til forskning og utvikling. En sektor som bruker versjon 1.0. av trygghetsalarmer og som kun bruker 1 promille på utvikling, har virkelig lidt under en gedigen underfinansiering over lang tid, sier Foshaug.

Han mener det er et håp at politikeren nå klarer å heve seg over privat-offentlig dikotomien og klarer å se at dette området trenger fornying og satsing uavhengig om det er kommunale eller private tjenester.

-- Hagen-utvalgets forslag om en Teknoplan 2015 for å få fart på bruken av teknologi i omsorgstjenestene bør settes i verk snarlig, sier Foshaug. – Det vil gi Norge god erfaring som kan komme til nytte i utviklingen av en lønnsom næring, sier han.