TANKEGANG: Kan det tenkes at datamaskinen på sikt, er i ferd med å påvirke vår måte å tenke på?

TANKEGANG: Kan det tenkes at datamaskinen på sikt, er i ferd med å påvirke vår måte å tenke på?

Er verden digital og kan stappes i lomma – eller?

Fra å være liten industrigren for 40 år siden har data/telekom-bedriftene i dag svingt seg opp til plass helt i teten der de konkurrerer med idustrikonglomerater, bank-og finansgiganter, automobil, drivstoff og legemiddelprodusenter.

Denne utviklingen er i ferd med å føre oss vesterlendinger inn i en behagelig postindustriell tidsalder der kjedelig eller helsefarlig arbeid er blitt robotisert, og der vi vi tilbringer mesteparten av tida i godstolen, på jordomseiling eller i selskap med lystbåten eller golfkølla. Naturligvis avbrutt av de heftige timene på helsestudioet der vår personlige trener, i dialog med intrikate trenings-apper, gir oss akkurat det vi trenger. 

Og skulle ikke optimismen være velbegrunnet? Nesten daglig fores vi med sensasjonelle produkter på datasektoren. Jeg står på stasjonen på Kjelsås og peker med mobiltelefonen mot flyet som akkurat nå, 8-10 kilometer over bakken, svever østover. Flightradar-appen svarer momentant: Lufthansas rute 547 på veg fra Chicago til Stockholm. Airbus A320 med fart 910 km/t og  høyde 10500m. Eller halvtimen senere foran radioen. Nydelig klavermusikk. Kan det være Liszt? Telefonappen gir svaret også denne gang. Jo det var Liszt, men fingrene som trakterte klaveret var ikke, som vi tippa, Ansnes sine; de tilhørte den kinesiske mesteren Lang Lang. Vi kunne fortsatt lenge. Forleden kom vi i snakk med en psykolog fra Trøndelag som brukte  det smått merkelige ordet rumpedrag  i sin argumentasjon. Samtalen dreide seg om barneoppdragelse. Som sørtrønder følte vi at ordet virket kjent, og henvendte oss i etterkant til våre dagers svar på grekernes Oraklet i Delfi, Google. Den enorme søkemotoren finner på brøkdelen av et sekund forklaringen.  Den fins på språkekspert Per Olav Almås’ hjemmeside. Almås forklarer:

ROMPDRAG - triks som ble brukt under slakting når barn ble for nærgående:
De ble sendt til naboen for å "låne rompedraget".

Skulle du sett på maken. Når du i tillegg mener å ha hørt at verdens beste sjakkspiller, Kasparov ble slått av en datamaskin allerede for 20 år siden. Du ser at roboter har overtatt medisintransporten mellom avdelingene på våre sykehus. Og leser om at noen avlytter forbundskansler Merckels mobiltelefon på 1000 mils avstand.  Jo, det er det lett å begynne å tro at datamaskin og Internettet er intelligent. I vår egen betydning av ordet.

En annen side av datateknologien blir sjeldnere omtalt. Noen har imidlertid lenge stilt spørsmålet; kan det tenkes at datamaskinen, på sikt, er i ferd med å påvirke vår måte å tenke på – uten at vi selv er klar over det?  Et par-tre enkle eksempler henta fra hverdagen;  lommekalkulatoren er i ferd med å ødelegge vår evne til å regne i hodet, og mobiltelefonen vår evne til å huske tall, og den omseggripende «gamingen» vårt forhold til virkeligheten. Kan det tenkes at vi har latt oss friste til å opphøye en maskin vi sjøl har laget, til en gud?

Det kan være greit å minne seg sjøl om at dataprogrammene består av lange rekker «enten-eller»-alternativer. Ordet kanskje er ikke et ord i noen dataspråk. Datamaskinen er binær, signaleringen inne i maskinen består som kjent av at strøm eller ikke strøm sendes ut på ledningen. Ved å la disse to tilstandene bety 0 og 1,  og la maskinen arbeide med det det binære tallsystemet har kloke hoder i løpet av de siste 50-60 åra greid å konstruere den elektroniske kranier som kan utføre alle de fantastiske programmer og apper vi kjenner. Men å kalle maskinen intelligent mener mange er i ta hardt i. Og vi har sagt det før – datamaskinen ble oppfunnet uten hjelp av datamaskin.

Akkurat nå er det å håpe at de som sitter med fingeren på avtrekkerne i Europa og i Midt-Østen bruker sitt eget hode, og at de evner å snakke sammen, og ikke bare sine datamaskiner.