Vi har naturlige fortrinn

Vi har naturlige fortrinn

Det tette samarbeidet mellom IKT-forskning og )industri i Norge gir forskningsresultater som vekker oppsikt internasjonalt. Dette er et konkurransefortrinn vi må utnytte mye bedre.

På internasjonale konferanser og workshops for software engineering - i møte med andre forskningsmiljøer - har det for alvor gått opp for meg hvor unik den norske modellen egentlig er. Vi vekker oppmerksomhet. Mange spør oss hvordan norske forskere får til å samarbeide så nært med industrien. Jeg legger også merke til at vi ikke greier å oppdrive partnere som jobber som oss i utlandet. Vi har forsøkt både i Europa, og i verden forøvrig, men uten å finne større programmer eller satsninger, bare en-til-en-foretak.

Det kan virke som at man internasjonalt snakker mye om betydningen av at industri og forskning jobber tett sammen, men at vi i mye større grad gjør noe med det i Norge.

Den norske modellen

Basis i den norske FoU-modellen, innenfor software engineering, er det gylne trianglet mellom forskning, industri og virkemiddelapparat. Utgangspunktet er at grupper av bedrifter samarbeider med forskningsinstitutter i store FoU-program. Støttet av Norges Forskningsråd har dette blitt en drivkraft for å generere nye ideer og utføre nyttig forskning samt til å få forskningsresultater ut i bedriftene.

Industri, forskningsinstitutter og universitet har ulike roller i et slikt samarbeid. Mens hovedrollen til industrien er å fokusere på nye eller bedre prosesser og produkter, har universitetene sitt fokus på grunnforskning og å plukke opp nye ideer til undervisningen. Forskningsinstituttene blir brobyggeren som skaper forskningsresultater direkte tilpasset industriens og bransjens behov. Forskerne jobber med industrielle behov mens industrien legger forholdene til rette for forskningen og tar i bruk resultatene.

Aktuelt undervisningsinnhold

Norges Forskningsråds engasjement har mye å si for at det kan bli forsket på de spesielle behovene som små og mellomstore bedrifter har, og for at de samme bedriftene får tatt resultatene i bruk. Små bedrifter har ofte små muligheter for å satse alene, men sammen med andre og med muligheter for finansiering, er de svært interesserte i å ta del i relevante FoU-prosjekter.

Det tette samarbeidet mellom industri og forskning gir også store positive ringvirkninger på universitetsutdanningen. Forskningsresultater blir tatt direkte inn i undervisningen ved universitetene. Siden forskningen er basert på direkte samarbeid med industrien, får studentene nyttige innspill både med tanke på pensum og med tanke på å anvende sin nye kunnskap.

Relevante og realistiske studier

Mens kolleger i utlandet stort sett driver med laboratorietester der studenter er deltakere og testpersoner, jobber vi i Norge direkte med industrien. Det er her vi høster fordelene av den norske modellen.

Gjennom store FoU-programmer, i fellesskap med et mangfold av bedrifter og i tett samarbeid med universitetene og Simula-senteret, får vi gjennomført prosjekter som ingen andre land i verden kan vise maken til. På denne måten får vi som forskere aktuelle caser å bryne oss på, samtidig som resultatene raskt kan settes om til industrielle løsninger.

Målet med forskningen vår er helt klart: Å gjennomføre relevante og realistiske studier innen software engineering. Dette er nettopp noe av det den norske samarbeidsmodellen bidrar med. Ved å gjennomføre eksperimenter og case-studier ute i bedriftene, får vi som forskere tilgang til problemstillinger, interne bedriftsdata, tilbakemeldinger og evalueringer som vi ellers ville gått glipp av. Dermed får vi anledning til å finne ut hva som fungerer i praksis og ikke hva som bare fungerer på skrivebordet.

Stort konkurransefortrinn

De bedriftene vi har jobbet med er også svært positive til samarbeidet. De peker på nytten av å få inn spesialkompetanse som bidrar til forbedringer. Samtidig får vi som forskere målt effekten av forbedringstiltakene som bedriftene setter i gang. Dette er viktig for å få spredt kunnskap ut til resten av IKT-næringen som dermed lærer av hverandre.

Det har med andre ord vist seg at vi i Norge har etablert en samarbeidsmodell som legger forholdene til rette for at både ikt-forskning og -industri kan hevde seg i verdenstoppen. Dette er et naturgitt fortrinn som vi må ha vilje til å utnytte bedre. Skal norsk ikt-næring overleve i fremtiden, holder det ikke bare å være god. Vi må være ledende på utvalgte områder, slik vi er i ferd med å bli innen software engineering. Dette krever betydelig forskningsinnsats, styrking av virkemiddelapparatet og bevisst utnyttelse av det fortrinnet vi har opparbeidet oss gjennom den norske modellen.