Er vi klare for paradigmeskiftet?

Er vi klare for paradigmeskiftet?

Ungdom samhandler vidt. Dette kan dagens ledere lære mye av.

Av Trygve Jordan, sjefskonsulent i Devoteam deVinci

Begrepet Samordnet Kommunikasjon, ble etablert på slutten av forrige århundre. Det skulle være en visjonsbærer for den nye kommunikasjons-verdenen. Det skulle virke på tvers av plattformer, media, trådløst, trådbunden, tale, video og meldingsformat. Vi skulle kunne kommunisere med alle på enklest mulig måte.

Mange av oss står imidlertid igjen med en følelse av at ingenting har forandret seg:

  • Kalenderinformasjon som ikke lar seg formidle på tvers av plattformer eller domener.
  • Manglende tilgjengelighetsinformasjon og identitet på dem vi forholder oss til.
  • Sesjoner og informasjon låst inn og ned i hver sin lille silo.
  • Videokonferanser som ikke brukes, rett og slett fordi de ble for tungvinte.
  • Meldingssystemer av ymse slag som ikke lar seg integrere med noe annet.

Hva har gått galt? Teknologien er jo her. Hvorfor vil den ikke spille på tvers av siloveldet der ute? Har vi låst oss fast i rigid systemtankegang? Har vi lukket igjen for mulighetene? Kanskje viktigere; er begrepet «samordnet kommunikasjon» i ferd med å bli utdatert?

Kanskje «vi» som er over tjue er fastlåst i vår egen virkelighetsforståelse. Kanskje trenger vi neste

generasjon til å ta «bølgen». Denne generasjonen er talentene og urokråkene som ennå klekkes ut på skolebenken. De er uten forutinntatte holdninger om hullkort, US-patent 174465 eller brevduer. De ser på dagens bruk av virksomhets-IT som en anekdote. For disse er tilgang til Facebook tilsynelatende viktigere enn tilgang til oksygen. Mangler på det første fører i hvert fall til tydelige tegn på abstinens.

Disse unge ressursene har ofte et sammensatt sosialt liv hvor sosiale medier er en integrert del. De er aktive i lokale idrettslag eller interesseklubber. Annonsering, referat og møter skjer via Facebook. Den som ikke holder seg oppdatert, mister simpelthen «eventene». Viktige hendelser annonseres via nettsamfunn, og hvis nødvendig, via ulike meldingssystemer, kanskje SMS hvis man må. Her skjer endringer og detaljplanlegging på minuttnivå. Ellers brukes en myriade av blog- og chat-tjenester, ofte i egne interessefora. Mobiltelefonen er blitt garantisten for at disse alltid er på (nett): Alle de viktigste mediene kan nås og brukes via mobiltelefonen.

Noen ganske få utvalgte har til og med funnet ut at det går an å snakke i «mobilen»! Deres verden stopper ikke med dette. Deres form for samhandling er mye videre enn for de ansvarlige i dagens virksomheter.

Mange av disse unge er deltagere i en virtuell verden, men med islett av sosiale mønstre. Dette er en verden som kun utfoldes på gutte- eller jenterommet eller tilsvarende uforstyrrede og skjermede avlukker.

Her kan et hundretalls deltagere fra hele verden møtes på en arena hvor de sammen eller lagvis bygger strategier, utkjemper slag eller kanskje «redder verden» fra sin uunngåelige undergang. Slike arenaer refereres til som MMO, MMORG eller MMORPG (Massively Multiplayer Online Role Playing Game).

Disse unge menneskene har et interaktivt forhold til arbeidsdeling som er helt annerledes enn den som er etablert i «ansvarlige» virksomheter: De deler, kommuniserer og tar beslutninger med beslutningssløyfer på få sekunder. Sann-tid har fått en ny mening, en mening som simpelthen er uforenelig med dagens trege og innholdsfattige virksomhetsverden.

Vi har alle mye å lære på skolebenken. Den generasjonen som snart trer inn i «vår» virksomhetsverden, skal lære oss ekte samhandling, uten selv å ha lært det på skolebenken.

Er vi klare for paradigme-skiftet? Valget er vårt. Lykke til med fremtiden!