Vil følge sentralisert dansk it-suksess

Vil følge sentralisert dansk it-suksess

John Gøtze har revolusjonert offentlig it i Danmark. Nå anbefaler han felles virksomhetsarkitektur også for offentlig virksomhet i Norge.
I Danmark har alle nivåer i den offentlige forvaltningen blitt enige om et felles it-rammeverk basert på såkalt virksomhetsarkitektur (enterprise architecture).

For stat, fylker (amt) og kommuner betyr et felles rammeverket at etatenes it-løsninger enklere kan snakke sammen. Dessuten kan løsninger gjenbrukes.

-- Det offentlig sektor i Danmark har fått til er unikt. Ingen andre land i verden har klart å etablere en felles arkitektur for hele offentlig sektor, sier John Gøtze, som har vært sentral i arbeidet med å innføre arkitekturen.

Styring

I dag driver Gøtze eget konsulentselskap. Før det arbeidet han i mange år i Vitenskapsministeriet, hvor han var ansvarlig for Hviteboka som beskriver it-politikken i dansk offentlig sektor.

Et av de grunnleggende målene med den nye it-politikken er at det offentlige skal ta ansvar for egen it-arkitektur. Tidligere var mye styrt utenfra.

-- Nå kan det offentlige selv legge premissene. Dermed reduseres leverandørenes makt, sier Gøtze, som i forrige var i Oslo for å snakke på et seminar i regi av konsulentselskapet Davinci.

Da det offentlig begynte å stille krav om sertifisering, måtte leverandørene strekke seg litt ekstra. Mange reagerte negativt. Men over tid har sertifiseringsordningene vært med på å gi bevissthet om at det er innkjøperne som skal ha styringen.

Kompetanse

Oppbygging av egen kompetanse har vært viktig for at stalige og kommunale myndigheter i Danmark har klart å ta makten tilbake. På grunn av det lave lønnsnivået i offentlig sektor overkjøres embedsverket av flinke konsulenter som trekkes til private selskaper.

Ved å satse på arkitektur og opprette en arkitektur-avdelingen var det lettere å argumentere for høyere lønninger. I motsetning til annen it-virksomhet, som kan outsources, må arkitekturarbeidet gjøres av etatene selv. Bare de ser sammenhengen mellom it og aktiviteten i resten av organisasjonen, mener Gøtze.

Med felles virksomhetsarkitektur ble det også enklere å bygge opp og vedlikeholde kompetansen internt. Ifølge Gøtze førte forbedret samspill mellom it-folk og saksbehandlere til mer interessante prosjekter, noe som også trekker til seg dyktige personer.

Men den danske it-arkitekten er nøye med å understreke at heller ikke i Danmark går alle offentlige it-prosjekter på skinner.

Bygger bro

Kjernen i arbeidet med en virksomhetsarkitektur er at it-arkitekturen ses i sammenheng med forretningsprosessene, eller saksbehandlingen. Da må må noen sitte på toppen og ta overordnede beslutninger. I Danmark var dette "Koordineringsutvalget for eforvaltning", hvor etatslederne sitter.

-- Vi må komme bort fra it-prosjekter som slår feil. Det er lettere å få til med en ordentlig arkitektur, er Gøtzes budskap til den nye regjeringen i Norge.

Selv i Norge, hvor kommunene har fått lov til å etablere sin egen it-infrastruktur uten innblanding fra sentralt hold, er det viktig med sentral styring av den overordnede arkitekturen. I Danmark skjer dette i forbindelse med at nesten 300 kommuner slås sammen til rundt 90 fra januar 2007.

På samme måte som det foreligger tegninger når en bro bygges, må noen "tegne" hvordan det offentliges virksomhetsarkitektur skal se ut. Men et felles rammeverk trenger ikke bety at alt bestemmes sentralt. I stedet kan etablering av virksomhetsarkitektur belønnes.

-- Det går an å bruke gulerot i stedet for pisk. En moden virksomhetsarkitektur kan for eksempel føre til prioritering når budsjettmidler skal fordeles, påpeker John Gøtze.