Vil ha mer matte og flere kvinner

Landets it-høyskoler står i dag overfor to hovedutfordringer: Studentenes mangel på mattekunnskaper og mangel på kvinnelige studenter.
I løpet av de siste ti årene har profilen på den generelle it-student ved landets høyskoler endret seg drastisk. Ved mange høyskoler har kvaliteten på studentene gått opp, mens andre sliter med dårlige mattekunnskaper. Mangel på kvinnelige studenter er en gjennomgående utfordring ved institusjonenes datalinjer.

Lykkejegere

Studieleder ved it-enheten ved Høgskolen i Agder, Morgan Konnestad, ser svært optimistisk på fremtiden. Skolen tilbyr to studieretninger innen dataingeniør på bachelornivå, henholdsvis datateknikk og nettverk og sikkerhet. Antall studenter fordeler seg likt på disse to retningene.

- De som nå begynner hos oss virker genuint interessert i faget. Tidligere hadde vi en del lykkejegere som ville tjene mye penger raskt, men dette har blitt atskillig bedre nå, forteller Konnestad til Computerworld-bilaget It-Karriere..

Lykkejegerne sørget ifølge Konnestad for en del negativ presseomtale, noe som igjen førte til en dårligere rekruttering.

Men nå skriker bransjen etter arbeidskraft, også i Grimstad, og dagens studenter innehar mye datakunnskap allerede før de begynner på høyskolen.

Mellom

Høgskolen i Nord Trøndelag tilbyr bachelorstudiene Softwaredesign (brukerorientert systemutvikling) og multimedieteknologi. Seksjonsleder ved it-seksjonen Arnstein Eidsmo er enig i at kvaliteten på de nye studentene er svært høy.

- Våre nye studenter er pliktoppfyllende og arbeidsomme. Dette er en ny opplevelse for oss, da mange studenter på tidligere kull var slappe. Nå har studentene grunnleggende dataferdigheter som tekstbehandling, i tillegg til god kunnskap om webutvikling og webdesign, sier Eidsmo.

Ved Høyskolen i Bergen han man et noe annet syn på enkelte av de nye studentene. Instituttleder ved Institutt for data og realfag, Carsten Helgesen, mener at den generelle realfagkunnskapen har gått kraftig tilbake i løpet av de siste ti årene. Dette fører igjen til at studentene som velger bachelorstudiene i dataingeniørfagene ofte havner på etterskudd i matteundervisningen.

- Mye av dette skyldes nok at vi ikke har noen opptaksgrense nå i motsetning til tidligere kull. Dette fører til at det ikke lenger er konkurranse om plassene, forklarer Helgesen.

Enkelte studenter har riktig nok bedrevet programmering på hobbybasis, men de fleste har kun enkle forkunnskaper om data.

For få jenter

Til tross for uenigheten rundt studentenes forkunnskaper, er alle høyskolene vi har snakket med enige om at det er alt for få kvinnelige studenter ved it-fagene.

Dette er utvilsomt en av de største utfordringene institusjonene står overfor i årene fremover.

Ved Høyskolen i Bergen ligger kvinneandelen på mellom 15 og 20 prosent, mens ved Softwaredesign-studiene i Nord Trøndelag nærmer kvinneandelen seg nullpunktet. Skolene som tilbyr multimediefag opplever imidlertid noe større interesse fra kvinnelige studenter. Likevel er det er fortsatt et stykke igjen til ubalansen er opphevet.

Som et ledd i streben etter økt kvinnerekruttering arrangerer Høyskolen i Bergen en expo-utstilling, der man blant annet inviterer til en egen jentedag for å orientere potensielle kvinnelige studenter om mulighetene ved it-utdanning. I tillegg er det planer om at en studentgruppe skal dra rundt til ulike videregående skoler for å rekruttere jenter til datastudiene.

- I tillegg til rekruttering, er det også en utfordring å fortelle studentene om hvilke jobbmuligheter de har etter studiene, mener Arnstein Eidsmo i Nord Trøndelag.