Vil investere i gründere med store ambisjoner

Flere milliarder kroner skal brukes på nye it-investeringer i året som kommer. Skal du lykkes, må du ha en internasjonal plan.
-- Vi har rundt 500 millioner kroner ledig til nye it- og telecominvesteringer. I løpet av de siste seks månedene har vi investert rundt 80 millioner kroner i nye it-prosjekter, forteller partner Tellef Thorleifsson i Northzone Venture.

Når de er fullinvestert har de samlet 1,3 milliarder kroner til forvaltning. Når de ser etter selskaper er det muligheter både for dem som ennå ikke har kunder og for dem som har kommet litt lenger i prosessen.

- Prinsipielt skal det aldri være lett å få in penger, det er kun unntaksvis. Vi er alltid på jakt etter nye prosjekter. Det har vært en nedgang sammenlignet med de hektiske tidene for fire til fem år tilbake, men vi merker nå en viss oppgang. Men i forhold til de andre ventureselskapene er nok vi de som går inn i nye selskaper tidligst, sier Thorleifsson videre.

Computerworld har tatt runden til ti kjente ventureselskaper med ulik størrelse og investeringsstrategi for å sjekke status på de nye it-prosjektene. Ikke alle ønsker å la seg sitere offentlig, men alle forteller om spennende prosjekter og tilgang til finansiering for de gode prosjektene.

Mindre risiko

Det er en optimistisk tone, men tapene fra dotcom-tiden sitter fortsatt friskt i minnet. Ved høy risiko er det vanlig at venturefondene investerer i de nye prosjektene ved et senere tidspunkt enn når det er gode tider.

De fleste fondene forteller om at tidlige investeringer, eller såkorn som det kalles, ikke er fullt så populært nå, og at fondene går inn med penger først når de ser at de nye it-selskapene er godt i gang.

- Totalt sett er det mer enn nok penger. Men det er litt skjevt allokert. Det burde vært mer kapital til såkorninvesteringer. Nå er det kanskje litt mye i fokus på senere investeringer. Poenget er at kapital flytter seg ut av risiko ved nedgangstider, sier Henning Vold i Norsk Vekst.

-- Det er vanskelig å få tak i fødselshjelp til nye selskaper i form av risikovillig kapital. Med tiden kommer dette til å skape utfordringer for bransjen og Norge, ved at det vil bli satset på for få bedrifter. Dette kan på lengre sikt føre til at større fond ikke har nok prosjekter å satse på, legger han til.

I verste fall betyr dette at det ikke blir satset tilstrekkelig på ny teknologi og at det ikke blir skapt nok nye arbeidsplasser.

Likevel forteller alle fondene som er i posisjon til å investere, at de også kommer til å satse på nye it-prosjekter. Bare i vårt utvalg er det nær 1,5 milliarder kroner som skal investeres. Det finnes mange flere fond med ulik geografisk og bransjefokus enn dem vi har plukket ut.

Milliarder

Samtidig har også regjerningen i siste statsbudsjett sagt at de ønsker å satse på såkornivesteringer. Foreløpig er budsjettrammen for dette blitt vedtatt, men forslaget er på 500 millioner kroner. Dermed er det mange milliarder kroner som skal ut.

Norsk Vekst har rundt 1 milliard kroner som de forvalter og har investert 10 ulike it-selskaper. Der hvor it- investeringene ble gjort i perioden 1998 til 2001, innrømmer han at det kan bli en utfordring å levere tilfredstillende avkastning.

-- Men på porteføljenivå er vi komfortable med å levere god avkastning, sier Vold.

Felles for alle fondene er store krav til gründerne og entreprenørene som kommer med investeringsforslag. Om han selv ikke har kommersiell forståelse, så skal noen andre i ledelsesgruppen ha det.

Opera

-- Det vi ser etter er mennesker som har tilstrekkelig vilje til å gjennomføre dette, som har kompetanse til å bygge opp et dyktig team med andre dyktige medarbeidere og har satset mye i prosjektet allerede, sier administrerende direktør Bjørn Bjorå i Teknoinvest.

Hans favoritt er Jon S. von Tetzchner fra det norske nettleserselskapet Opera.

-- Gi oss flere som ham. Vi vet at de finnes, men det er ikke så mange av dem, sier Bjorå.

Når venturefondene går inn i nye selskaper vet de at ikke alle selskapene vil overleve. Det betyr at noen av investeringene virkelig må klaffe og gi meget høy avkastning. En måte å prøve å oppnå dette på er å skaffe seg et stort marked og satse internasjonalt.

-- Selskapene vi går inn i må ha et stort internasjonalt potensial og de må ha en skalerbar forretningsmodell. Vi ser også etter selskaper som har en unik egenutviklet teknologi, sier investor og leder av ventureselskapet Convexa, Bjørge Gretland.