Vil sette i gang teknologirevolusjon

Vil sette i gang teknologirevolusjon

En liten begivenhet i går kan bli starten på en omveltning med bittesmå virkemidler.

Mandag åpnet statssekretær Karin Yrvin i Nærings- og handelsdepartementet det norske RFID Innovasjonssenteret.

I åpningstalen henviste hun til "fisketelefonen" som på 1800-tallet gjorde fiskeribransjen i Nord-Norge mer effektiv.

Yrvin tror at nytt samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet kan føre til et nytt norsk eventyr.

- Ser vi på Norges evne til å ta i bruk ny teknologi bør dette kunne skape nye arbeidsplasser. I Norge har kompetanse å skape et lignede eventyr av RFID-teknologi. Norsk varehandel kan stå for store omstillinger og er internasjonalt sett innovativ, sa Yrvin.

RFID Innovasjonssenter AS (RFIDlab) er et nyetablert selskap eid av Dataforeningen, GS1 Norway, HSH, Den Norske Emballasjeforening og Sintef.

Selskapet har lokaler hos Sintef IKT ved Forskningsparken i Oslo.

Uante muligheter

RFID, eller Radio Frequency Identification, er en teknologi som gjør det enkelt å gjenkjenne vare. Teknologien er langt fra ny, og kjenner allerede utallige tilpasninger. Men dagens muligheter til å lage billiger minibrikker og datasystemer som kan holde styre på enorme mengder data, gir RFID en hel ny dimensjon.

Selv om noen litt nedlatende kaller RFID "digital strekkode" har teknologien store muligheter.

- Vi oppdager nye muligheter nesten hver dag, sa Sebastian Taylor i Wireless Broadband & Sensing Solutions i IBM under åpningen.

Blant bruksområdene ligger ikke bare varehandel og logistikk, men også helsesektoren, billetter til store konserter og fotballkamper, mobil betaling, automatisk skanning av innholdet i kjøleskap.

Men foreløpig er mange av bruksområdene altfor kostbare. RFID Innovasjonssenter vil i første omgang forske på helt enkle tilpasninger som skanning av paller og vareflyt.

- Mange andre land har satt i gang testsentre og det er viktig at Norge her med. Det er for dyrt for en enkelt bedrift å teste, men det nye senteret kan simulere en hel verdikjede. Dette vil gi uante muligheter, sa daglig leder i RFID Innovasjonssenteret, Roar Lorvik.

150 millioner brikker

Ved åpningen viste Lorvik hvordan testsenteret, som ligger i Forskningsparken rett ved Sintef, kan skanne innholdet til kasser og esker i høy hastighet. Her kan bedrifter få øvd seg og lære om hvordan RFID-merking kan forbedre forretningsmodellen.

En av de største problemer for RFID er at prislappen på "klistremerket" er for høy, rundt 40 øre, samtidig som vanlig strekkode fremdeles fungerer veldig bra, er veldig billig og godt innarbeidet.

Men ifølge Sintef-forskeren Ernst Kristiansen er brikketeknologien i ferd med å bli såpass bra at dette problemet bli mindre.

- Hitachi klarer nå å lage brikker på 0,15x 0,15 mm. På en wafer kan det legges rundt 3 millioner slike brikker. En brikkeprodusent som Hitachi kan lage opp til 150 millioner brikker per kjøring, med en verdi på 60 millioner kroner. Og det er mulig å kjøre flere slike produksjoner hver dag, sa Kristiansen.

Enorme datamengder

Dermed påpeker han også et nytt stor problem. Det kreves et enormt datasystem for å håndtere den enorme mengde data som dette "internett av ting" skaper.

Norges nye testsenter skal begynne å kartlegge for de deltagende bedriftene og virksomheter hvordan de så smått kan komme i gang.

For å se mer om senteret, se her.

Les også: Kan stoppe neste E. coli-skandale
- Europa må vinne RFID-kampen