Vil skreddersy medisiner

Vil skreddersy medisiner

Legemiddelindustrien må ta i bruk datagitter og allestedsnærværende databehandling for kunne utvikle mer målrettede behandlingsformer.
Gullalderen er over for legemiddelindustrien. Patenter som går ut på dato, nye krav fra myndighetene og økende prisbevissthet hos kundene reduserer marginene i en bransje som tidligere svømte i penger.

De nye rammebetingelsene har tvunget legemiddelselskapene til å tenke nytt. Gjennom å utnytte kunnskap fra gen-forskningen kan farmasøytene nå skreddersy medisiner til ulike typer mennesker. Samtidig gir nye metoder for datafangst og elektroniske pasientjournaler at forskerne nærmest drukner i kliniske erfaringsdata som også kan utnyttes når ny medisin utvikles.

Resultatet er at framtidens medisiner blir langt bedre og rimeligere enn dem vi har i dag. Skal vi tro ekspertene kommer de ønskede effektene til å forsterkes, mens bivirkningene blir færre. Lavere utviklingskostnader gjør at farmasiselskapene igjen blir melkekuer for eierne.

Reagerer ulikt

Nøkkelen til å virkeliggjøre denne framtidsvisjonen er økte investering i ny it-infrastruktur, hevder IBM i rapporten "Pharma 2010: Silicon Reality". Her beskrives sju teknologier (se faktaboks) som ifølge IBM gjør det mulig å bevege seg fra medisiner beregnet for et massemarked, til medisiner og behandling som er skreddersydd for ulike grupper pasienter.

-- Pasientene reagerer ulikt på samme medisin. Ved å hente ut informasjon om genene kan vi finne ut om pasienten tilhører en gruppe som vil ha glede av medisinen eller om han tilhører en sub-gruppe som må bruke en annen variant, sier Jean-Pierre Sørensen, Norden-sjef for IBM Healthcare og Life Sciences.

Medisin som tidligere måtte legges på hylla fordi ti prosent av befolkningen ville få svært alvorlige bivirkninger, kan nå sendes ut på markedet fordi geninformasjon forteller legene hvilken del av befolkningen som absolutt ikke må bruke medisinen.

Helt nye metodeformer, som datafangst, radiomerking (RFID) og allestedsnærværende databehandling, gir rask tilbakemelding og åpner for at feil kan rettes. Elektroniske pasientjournaler gir forskerne informasjon som tidligere var bortgjemt i papirbaserte systemer.

-- Den siste uttestingen kan gjøres samtidig med at medisinen sendes ut på markedet, sier Sørensen.

Dyp forståelse

Ifølge Sørensen, som selv er lege og har arbeidet mange år i legemiddelindustrien før han kom til IBM, åpner økt datakraft i seg selv nye muligheter for "medisinmennene". Uttesting som tidligere ville ta hundre år, kan om kort tid gjøres på fem minutter i IBMs Blue Gene-superdatamaskin.

Men datakraft er ikke alt. Algoritmer og programvare er ofte en like stor utfordring. Ved å etablere gode metoder for modellering og simulering kan dyre storskala-forsøk unngås eller begrenses i omfang.

I dag tar det gjennomsnittlig 12- 14 år å utvikle en ny medisin. Med intensivert bruk av it kan utviklingstiden komme ned i tre til fem år. De gjennomsnittlige utviklingskostnadene reduseres samtidig til 1,4 milliarder kroner, en fjerdedel av dagens kostnadsnivå.

-- Muligheten til å sette sammen enorme mengder informasjon, både genetisk og klinisk, gjør at vi kan få en mye dypere forståelse av sykdommene enn vi har hatt til nå, forteller legen.