Vil slette trafikkdata

Vil slette trafikkdata

Regjeringen vil at teleoperatører og internett-leverandører skal lagre trafikkdata i ett år. Datatilsynet er skeptisk.
Justis- og politidepartementet går i en offentlig utredning inn for at teleselskaper, inkludert internett-leverandører, skal lagre trafikkdata i ett år. Begrunnelsen er at politiet skal kunne gå tilbake for å finne elektroniske spor i forbindelse med etterforskningen av kriminalsaker.

Forslaget møter motbør både hos Telenor og hos Datatilsynet.

-- Når formålet er oppfylt, skal dataene slettes. Det er skummelt hvis politiets behov skal være retningsgivende for hvor lenge private aktører skal lagre opplysninger, sier Guro Slettemark, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Viktige prinsipper

Opplysninger om hvem du har ringt og til hvilket tidspunkt regnes som personopplysninger som ikke kan lagres uten konsesjon. I dag kan slike data vanligvis lagres i tre til fem måneder. Dette for at operatørene skal få tid til å fakturere tjenestene, og for at kunden skal få tid til å klage på eventuelle uriktige opplysninger.

Så lenge dataene eksisterer kan politet be om at teleselskapene blir fritatt for taushetsplikten. Det er denne perioden justismyndighetene nå ønsker å utvide. Ifølge Datatilsynet er et slikt ønske i konflikt med viktige prinsipper.

-- Disse dataene er lagret for ett bestemt formål. Da skal ikke et annet formål virke bestemmende for lagringstiden, sier Slettemark.

Også Telenor er negativ til å måtte lagre store mengder data for å hjelpe politiet. I sitt høringssvar reagerer selskapet sterkt på forslaget og peker på de personvernmessige implikasjonene.

Juristene på Fornebu er også bekymret for de enorme datamengdene et års trafikkdata representerer. Bare internett-trafikken i Norge vil i løpet av et år generere 60 terabyte. Fasttelefoni genererer nærmere 30 millioner "Call Data Records" i døgnet. I tillegg kommer mobiltelefoni, som blant annet gir politiet svært verdifull posisjoneringsinformasjon.

PT positiv

Det er Post- og teletilsynet (PT) som opphever teleoperatørens taushetsplikt slik at trafikkdata kan overleveres til politiet. I fjor fikk PT 1.700 anmodninger om å løse tilbyderne fra lovpålagt taushetsfrist.

Ifølge PT er verken lagringsvolumet eller personvern-problematikken god nok grunn til at politiet ikke skal få opplysningene de trenger. PT får ofte kjeft fra politiet fordi teleoperatørene har slettet opplysninger politiet har bruk for.

-- Lagringstiden er ikke noe problem så lenge prosedyrene for å få ut opplysningene er gode nok, sier seksjonssjef Asle Fuhr i PT.

I motsetning til Datatilsynet, som ønsker at polititet må ha rettslig kjennelse for å få ut trafikkdata, er PT opptatt av å styrke sin egen posisjon.

-- PTs rolle er uteglemt i den offentlige utredningen, hevder seksjonssjefen.