Vil spare staten for 12 i 12

Vil spare staten for "12 i 12"

DND: Hvorfor skal kommunene drive it på egen hånd i 2012, spør It-politisk råd.

Av Edgar Valmanis, markedsdirektør, Dataforeningen

Mange er opptatt av at det offentlige Norge burde kunne spare betydelige midler ved smart bruk av IT. Blant de mer ambisiøse er Dataforeningens IT-Politisk Råd, som har etablert prosjektet ”12 i 12”. Det innebærer at Rådet skal peke på konkrete tiltak som gjør at Staten sparer 12 milliarder i 2012.

- Med fare for å både trampe i klaveret og overforenkle, kan jeg ikke unngå å sitte igjen med følelsen at vi i hovedsak driver symptombehandling, ikke minst når vi snakker om kommune-Norge. Her mener jeg det er behov for en politisk knyttneve som slår i bordet og sier at nok er nok, sier Helge Skrivervik fra Team Mellvik/myMAYDAY.com og medlem i IT-politisk råd.

- Hva er fornuften i at kommunene driver IT på egen hånd i 2011? Hvorfor har de ulike løsninger? Hvorfor skal hver kommune utvikle sine egne brukerorienterte løsninger? Hvor får de kompetansen og ressursene fra? Hvorfor'ene står i kø” mener Skrivervik.

Men kommunene skal jo være selvstyrte, skal de ikke?

- Visst skal de være selvstyrte. Dette har ikke med styring å gjøre, men med misforståelser, misbruk og gamle vaner. Selv de mest innlysende fordelaktige forandringene avvises med en eller annen forklaring som høres fin ut, men som mangler substans. Småkommuner i Norge opprettholder kostbare og dårlige IT-løsninger med overlegg fordi de mener arbeidsplasser er viktigere enn rimeligere og bedre IT. Noen av oss trodde dette var en virkelighet som gikk ut på dato for lenge siden. Der tok vi grundig feil. Dette er Norge i 2011. Ikke hele (kommune-)Norge naturligvis, men hundrevis av småkommuner. Jeg mener den eneste fornuftige løsningen på IT i kommune-Norge er å prioritere brukerne (borgerne) høyere enn politisk kortsynthet og lokal inkompetanse: Brutalt sentralisere kommunal IT til ett datasenter med to fysiske lokasjoner, velge felles løsninger for saksbehandling, samhandling og andre standardfunksjoner, og standard grensesnitt mot eksterne tjenester. De fleste ingrediensene finnes allerede. Det er å sette sammen komponentene og trumfe løsningene igjennom som er utfordringen. Hvem tar den? spør Skrivervik.

- På Dataforeningens LinkedIn-gruppe har lederen av IT-Politisk Råd, Truls Berg, etterlyst hvilke modeller man skal bruke for å måle gevinstene. Skrivervik tror ikke vi kan måle eller modellere oss til verken effektivitet eller riktige løsninger.

- Jeg tror på å la historie være historie, og bruke dagens muligheter i stedet for gårsdagens restriksjoner når fremtiden skal planlegges. Der er ikke næringslivets bruk av IT nødvendigvis noen god veiviser: Det norske markedet ligger to år etter det internasjonale med hensyn til både holdninger og bruk av Cloud Computing. Inneværende års holdningsendring er positiv, men det er langt igjen til vi kan konkurrere internasjonalt på IT-kostnader. Da er vi over på en helt annen diskusjon, mener han.

Så du mener at “12 i 12” er enkelt oppnåelig, bare man skjærer gjennom?

- “12 i 12” er mulig. “50 i 14” burde også være mulig, men ikke enkelt på grunn av motstandselementene jeg allerede har nevnt. For et halvt år siden hadde jeg en diskusjon om Cloud Computing i Norge med en rekke ledere for norske IT-leverandører. Ingen var uenige i at avstanden mellom Norge og det internasjonale markedet var foruroligende. Ei heller var noen uenige i at romslige budsjetter er hovedårsaken. Eller motsatt: Budsjettpress er hovedårsaken til at det går raskere med optimalisering og fornyelse i de fleste land rundt oss. På spørsmål om hva som skal til for å starte opphentingen, kom det lakonisk fra én av deltakerne: "Når avstanden mellom kostnader og muligheter blir en trussel for jobbsikkerheten til IT-sjefen" avslutter Skrivervik.