Fleksibel virtualisering på Mac

Mac-verdenen jubler over å ha fått mulighet til å kjøre Windows i full hastighet - nå også parallelt med Mac OS X ved hjelp av Parallels Desktop.

Publisert Sist oppdatert

I årevis har svorne Mac-brukere følt det som et kall å fremheve fortreffelighetene til Macens eget operativsystem. Derfor er det et paradoks at ivrige Mac-brukere nå jubler over at de endelig kan kjøre Windows i full hastighet på sine nye Intel-Macer.

Vi skal ikke spekulere for mye i motivene. Uansett vil tiden vil vise om de nye Windows-mulighetene vil bidra til økt Mac-salg. I denne omgang konsentrerer vi oss om virtualiseringsmulighetene som Parallels Desktop åpner for.

Fra Boot Camp til Parallels

Vi har tidligere tatt for oss Apples egen løsning for å kjøre Windows på de nye Intel-Macene, beta-programvaren Boot Camp. Ved hjelp av dette systemtillegget kan man under oppstart velge om man vil kjøre Mac OS X eller Windows XP.

Det var med Boot Camp at den nye MacBook høstet toppkarakter i testen av bærbare PCer til under 10 000 kroner , selv om den ikke ble «Best-i-test», fordi den var konfigurert annerledes enn våre kriterier tilsa.

Boot Camp-løsningen krever at man må starte Macen om igjen når man vil svitsje mellom de to operativsystemene. En del Mac-brukere har imidlertid vært vant til å kunne kjøre Mac OS X og Windows samtidig ved hjelp av bl.a. Microsofts Virtual PC. Mange ønsker å kunne gjøre det samme med de nye Intel-baserte Macene, men med mye høyere hastighet. Virtual PC emulerer Windows med Intel-prosessor på Macer som er utstyrt med PowerPC-prosessor. Emuleringen er så langsom at undertegnede gang på gang har gitt opp å bruke Virtual PC seriøst.

Og nå er også Microsoft selv i ferd med å gi opp Virtual PC, som ikke vil bli tilpasset de nye Intel-Macene (men fortsatt vil bli levert for PowerPC-baserte Macer).

I mellomtiden har det amerikanske firmaet Parallels Software International, Inc. kommet på banen med en rask virtualiseringsløsning, Parallels Desktop, som utnytter virtualiseringsstøtten i Intels nyeste prosessorer.

Vi brukte Parallels Desktop Build 1848, datert 13. juni, på en MacBook i sommer. De fleste erfaringene vi høstet, var gode, men løsningen også har svakheter.

Gjeste-OS

Med Parallels Desktop kan man fortsette å ha Mac OS X gående, samtidig med at man starter opp et nær sagt uendelig antall virtuelle PCer som kjører nær sagt et hvilket som helst operativsystem – Windows, Linux, Solaris osv. Hver virtuelle maskin som startes opp, tar en god del minne og diskplass, så i praksis vil antallet begrense seg selv.

Installasjonen er enkel, men når programmet er installert, kan man konfigurere og justere de virtuelle maskinene så mye man lyster.

Vi opprettet bare én virtuell maskin, der vi installerte Windows XP Professional med Service Pack 2. Våre kolleger i amerikanske Macworld forteller at de uten problemer kjørte fire operativsystemer samtidig. Ypperlig f.eks. for Web-utviklere som ønsker en rask test av Internett-sidene sine på flere plattformer.

Selve programmet tar liten plass. Det er de «virtuelle maskinene» som tar plass. Men man trenger ikke å sette av fast diskplass til dem. Velger man den dynamiske løsningen, kan man f.eks. sette maksgrensen på 20 GB, men systemet vil bare utnytte den plassen som faktisk trengs. Min winxp.htt-diskfil var på beskjedne 5,19 GB etter installasjon av Windows XP, Microsoft Office, Lotus Notes og noe Adobe-programvare – pluss en del data.

Etter at den virtuelle maskinen er opprettet, trenger man de originale installasjons-CDene og en gyldig Windows-lisens for å installere Windows, mens Linux-distribusjoner kan installeres fra diskfiler eller brente CDer. Gjeste-OSet tror det installeres på en fysisk Intel-basert PC.

Etter installasjonen kjører man Parallels Tools, som bl.a. sørger for at mus og en del annet tilbehør oppfører seg som forventet i gjeste-OSet. Samtidig opprettes det en delt mappe, tilgjengelig både for gjeste- og verts-operativsystemet.

Når man åpner en virtuell maskin, kommer først Mac-delen av Parallels Desktop frem på skjermen. Her kan man sjekke tilgjengelige ressurser som minne, diskplass osv., og foreta endringer i konfigurasjonen.

Klikker man på symbolet «Fullscreen mode», utfører programmet et elegant skifte der Mac OS-skjermen «glir» til side som en kube og erstattes av Windows i fullskjermmodus. Fra da av vil alle forbipasserende som bare ser skjermen, tro at man jobber på en helt vanlig Windows-PC.

Ytelsen

Som nevnt oppviste MacBook meget god ytelse i PC Worlds bærbar-test, med Windows kjørt under Boot Camp. Går det like raskt under Parallels Desktop? Nei, prisen for fleksibiliteten i vår testversjon var en ytelsesreduksjon på gjennomsnittlig en tredjedel sammenlignet med kjøring av Windows XP under Boot Camp, ifølge benchmarkresultatene til Macworld.

I noen programmer og operasjoner var ytelsesreduksjonen liten, bl.a. i Microsoft Office. Og i noen tilfeller gikk Windows-programmer raskere under Parallels Desktop enn de tilsvarende Mac-versjonene under Mac OS X. Da snakker vi om Mac-programmer som ennå ikke er kommet i Universal-tapning for både PowerPC- og Intel-baserte Macer – f.eks. Adobe Photoshop CS 2. Men Parallels Desktop er likevel det rene paradis sammenlignet med Virtual PC.

Svakhetene

Parallels Desktop er ikke feilfri. Versjonen vi testet, manglet bl.a. støtte for akselerert 3D-grafikk. Kinkig for avanserte spillere og 3D-designere. Videovisning og -redigering var derimot ikke noe problem.

USB-støtten i vår testversjon var begrenset til USB 1.1, og hvilke USB-enheter som fungerte som de skulle, var et sjansespill. Dessuten greide vi ikke å få kontakt med vår Bluetooth-baserte mobiltelefon for Internett-oppkobling. Gjeste-OS som kjøres under Parallels Desktop, ser bare én kjerne i en dobbeltkjerneprosessor, i motsetning til Windows XP under Boot Camp.

Etter at vi returnerte testmaskinen til Apple, har imidlertid Parallels kommet med en oppgradering med forbedret USB-støtte, bedre ytelse, raskere grafikk, forbedret støtte til Windows-tastekombinasjoner og andre forbedringer. Oppgraderingen har vi ikke fått prøvd ennå.

Konklusjon

Apple selv er blant dem som skryter av Parallels Desktop på sine Web-sider, til tross for at selskapet tilbyr sin egen løsning for å kjøre Windows på Mac. Det er da også knyttet stor spenning til å om Apple kommer med en virtualiseringsløsning i sin neste store OS-oppgradering, eller om det blir noe à la Boot Camp. Vi holder en knapp på det første.

Uansett peker Parallels Desktop mot en fremtid for Mac-brukere der svitsjing til Windows kan bli hverdagsrutine for dem som trenger det, uten at man straffes med omstart eller dårlig ytelse.

Til kontorbaserte PC-oppgaver, inkludert video- og bildebehandling, anbefaler vi Parallels Desktop fremfor Boot Camp på grunn av fleksibiliteten.

Parallels Desktop

Pris: Ca. kr 410 inkl. mva.

Distributør: : www.intranet.no

Mer informasjon: www.parallels.com

Pluss: Rimelig, enkel og rask løsning for å kjøre Windows og andre operativsystemer på Intel-baserte Macer.

Minus: Ønskelig med bedre støtte for USB, Bluetooth og akselerert 3D-grafikk.