Forsker på om vi egentlig lever

Er livet en illusjon? En livsform simulert i fremtidens superdatamaskiner? Nå vil forskere finne ut dette.

Publisert Sist oppdatert

Forskere fra University of Washington vil ta rede på om våre liv egentlig bare er basert på en datamaskinsimulering.

Kanskje er vi bare batterier for en verden av intelligente smartmaskiner, som i filmen The Matrix.

Kanskje forsøker forskere fra år 3013 å finne ut hva som egentlig skjedde i 2013 via datamaskin-simulering.

Kanskje verden egentlig gikk under 21. desember, og at det vi opplever nå er en konspirasjon fra CIA.

Filosofi

For ti år siden, altså i 2003, publiserte filosofen Nick Bostrom et dokument om et slik-aktig tema.

Han argumenterte med at minst én av disse tre mulighetene må være korrekt:

  • Mennesket kommer til å bli utryddet før vi når neste fase i utviklingen.
  • Det er lite trolig siviliasjoner fra neste fase i utviklingen kjører et signifikant antall simuleringer av sin evolusjonshistorie.
  • Vi lever nesten helt sikkert i en datasimulering.

Han konkluderer også med at påstanden om at vi en dag befinner oss i neste fase og kjører simuleringer på våre forfedre må være falsk, med mindre vi i dette øyeblikk lever i en simulering.

Tester

I dagens it-verden er det tiår før forskere vil kunne kjøre selv de mest primitive simuleringene relatert til universet, skriver Washingtons universitetspublikasjon. I nåværende stadium kan selv den raffeste superdatamaskin kun simulere i størrelsesorden bittelitt over selve kjernen i et enkelt atom, så det er en lang vei å gå.

Derimot har forskere ved universitetet forslag til tester som kan utføres nå, eller i nær fremtid, som tar høyde for ressurshindringene som finnes med fremtidige simuleringer. For fysikkprofessor Martin Savage ved universitetet påpeker at det i dag brukes ressursbegrensende signaturer i kjørte datasimuleringer som trolig også vil brukes i fremtidens simuleringer.

Kosmisk regelbrudd og «bugs»

For som Comon.dk skriver vil det trolig også finnes begrensninger i fremtidens superdatamaskiner. Det betyr at alt i verden ikke vil oppføre seg som det skal i smuleringen. Forskerne vil blant annet se på hvordan kosmiske bølger oppfører seg.

Om de ikke oppfører seg på den superavanserte måten de faktisk skal i henhold til fysikkens lover og astronomisk viten (for eksempel med hensyn til Albert Einsteins teori om tid og rom), kan det være et tegn på at noe er galt.

En annen mulighet er å lete etter programmeringsfeil eller tegn på at programmererne har gjenbrukt samme data - kanskje har du en dobbeltgjenger et sted i verden? Bonjour, déjà vu.

Virtualiserte simuleringer?

Hvis det viser seg at komsiske bølger beveger seg feil, kan det åpne for andre muligheter. For eksempel foreslår medforsker i prosjektet Zohren Davoudi at om vårt univers er simulert, kan det hende dem som simulerer det samtidig kjører lignende simuleringer, og at det dermed på sett og vis finnes et parallelt univers.

- Så blir spørsmålet: Kan du kommunisere med andre universer, om de kjører på samme plattform?, spør hun.

Shit, jeg må slutte å skrive nå, tror Mr. Anderson er rundt hjørnet her. Bonjour, déjà vu.