Det virtuelle dilemmaet

Ideen er å utnytte datamaskinen bedre. Virtualisering er den viktigste funksjonen for effektivisering av dagens fellesmaskiner.

Virtualisering på maskiner til 50 000 kroner er mer etterspurt enn for maskiner til mer enn 500 000 kroner. På de kostbare benyttes virtualisering ved behov. På de rimelige vil virtualisering bidra til budsjettkutt.

Vmware har gått i spissen for skape forståelse for bedre utnyttelse. Etter tre år har Microsoft kommet etter. Da tar det ikke lang tid før virtualisering tas for gitt. Siden blir utfordringen å administrere og fjerne virtuelle maskiner.

Minnet var dyrest

Virtualisering var den viktigste funksjonen for effektiv utnyttelse av datamaskinene på sekstitallet. Den gang var minnet i maskinen den dyreste komponenten.

I dag er minnet rimelig. Derfor utnyttes ikke minnet lenger effektivt. Fordi maskinene har blitt rimelige, har man brukt en maskin per applikasjon. Det har medført mange maskiner, mange flere enn nødvendig.

Konsekvensen er at vi bør kaste ut gamle maskiner, og skaffe færre nye med mye minne og inn/ut-kapasitet som ved virtualisering splittes i mange logiske. Dermed reduseres strømforbruket, hvilket sparer kostnader og bidrar til mindre forurensing.

Til nå har it-ansvarlige vært lite interessert i strøm. Den regningen har ikke vært deres bord. Nå kan de med virtualisering bidra til å bedre miljøet, hvilket skal omtales i styrerapporten i forbindelse med årsregnskapet.

Hardtarbeidende prosessor

Drømmen er at prosessoren skal jobbe kontinuerlig, ikke late seg 80 prosent av tiden, slik som i maskiner som bare tar seg av én applikasjon.

Bedre utnyttelse av prosessoren har helt siden femtitallet vært en drivkraft som førte til samtidig håndtering av mange applikasjoner og virtualisering i de større maskinene. Den enorme interessen for noe som har vært en funksjon i mange år, skyldes tilpassingen til volummaskiner.

Unge fagfolk har ikke noe forhold til den avanserte virtualiseringen på kraftige maskiner med Unix. Hver av disse har et mye mindre nedslagsfelt enn industristandard maskiner så virtualisering må læres på nytt.

Ingen standard

Virtualisering er en funksjon, ingen standard, med mindre it-produsentene sammen forlanger at virtualisering skal standardiseres. Med konkurrerende virtualiseringstilbud blir nye fellesmaskiner mindre standardiserte. Vmware er størst, men det er en rekke utfordrere. Xen er den mest kjente. Xen kan bli en større konkurrent i takt med den åpne bevegelsen. Det forutsetter at Linux starter å bruke Xen som sitt våpen for virtualisering. Xen har derfor et potensial for å skape effektive maskiner med åpen programvare.

Avhengig av utviklingen kan Xen overta som den grunnleggende ressurstildelingsfunksjonen og la Linux og andre operativsystemer være kjøremiljøer for applikasjonene.

Microsoft utvikler sin egen virtualisering tilpasset Windows Server 2008. I løpet av året vil funksjonen kunne splitte kundenes maskiner i mange logiske uten ekstra kostnad. Dermed vil ingen lenger være interessert i å betale for virtualisering. Den grunnleggende ressurstildelingsfunksjonen blir gratis. For mindre kunder vil Microsofts tilbud være godt nok. For konkurrentene gjelder det å ha andre funksjoner i tillegg til virtualiseringen.

Feiltoleranse viktig

Tilgjengelighet er blitt Vmwares strategi. Det begynte med evnen til å flytte et program fra en maskin til en annen, en funksjon IBM har kopiert i sitt Unix-miljø AIX. Det fortsatte med å kunne flytte data fra et lagringsarkiv til et annet. Deretter å flytte hele miljøet fra et fysisk sted til et annet.

Når en maskin håndterer mange samtidige applikasjoner, får stans store konsekvenser. Feiltoleranse blir viktig. Derfor er Tandems idé med skyggeapplikasjoner på en annen maskin som starter ved et sammenbrudd en glimrende forbedring.

Utfordringen er å få it-produsentene til standardisere på en løsning. Det åpne miljøet kan knesette hva som er standard. Det spørs om de griper sjansen.