Virtuell schizofreni

Virtuell schizofreni

KOMMENTAR: Dersom den varslede nye webben skal bli en realitet, er en plattformuavhengig avatar avgjørende.

Det har i det siste blitt snakket mye om at virtuelle 3d-samfunn som Second Life kommer til å bli det neste steget for webben. En uovertruffen dynamisk plattform, hvor aspekter som netthandel, digital kommunikasjon og underholdning kan oppnå helt nye dimensjoner. Investeringsviljen fra store it-aktører har allerede vist seg imponerende stor, og Second Lifes interne økonomi har allerede vært igjennom både oppturer og boligkrakk.

Men det er spesielt én stor utfordring som står i veien for realiseringen av en overordnet 3d-web. Nemlig at det etter hvert kommer til å dukke opp mange ulike alternativer til nevnte Second Life, og at det dermed blir umulig å få alle nettbrukere samlet i samme nettsamfunn.

Tenk over det. Når du i dag sitter og surfer på internett trenger du i utgangspunktet ikke å logge deg på noe sted for å få tilgang til ulike nettbutikker eller aviser. Du gjemmer deg ikke bak en virtuell karakter, eller avatar på fagspråket, og du bruker samme nettleser for alt du måtte ønske å foreta deg på nettet. Dersom man skal måtte logge seg på flere forskjellige Second Life-aktige applikasjoner med ulike avatarer for å få tilgang til de samme mulighetene, kommer dette til å ende opp med virtuell schizofreni. Det er nemlig et godt stykke arbeid å opprette en fornuftig avatar, nå som man kan stille inn alt fra størrelse på ørene til antall rynker i pannen. Å måtte foreta denne operasjonen på mange forskjellige steder fremstår først og fremst som et ork.

Nå ser det imidlertid ut til at enkelte aktører har tenkt å gjøre noe med akkurat dette dilemmaet. Denne uken annonserte IBM og Linden Labs, selskapet bak nettopp Second Life, at de ønsker å samarbeide for å finne ut hvordan folk skal kunne bruke samme avatar på forskjellige tjenester. IBM har for øvrig vært svært ivrige i den virtuelle 3d-verden, og har allerede bygget ut omfattende områder i Second Life. Målet med samarbeidet er å utvikle et åpent system som sørger for at avatarens utseende og eventuelle kundedata automatisk skal kunne gjenbrukes i flere digitale verdener.

Før jubelen står i taket blant virtuelle globetrottere, bør det legges til at det kommer til å ta flere år før dette kan bli realitet. En ting er selve programvareutviklingen som må til for å komme i land med et slikt system. Et helt annet aspekt er arbeidet med å bli enige om hvilke standarder som skal benyttes. Dette er som kjent et følsomt tema i dagens it-industri.