Virusoffer - stå fram!

Virusoffer - stå fram!

Virus koster oss milliarder, beregner analyseselskapene. Vi alle vet at virus kan være veldig plagsomt, men hvor er de virkelige ofrene?
For to uker siden skrev jeg på denne plassen en kommentar om Microsofts dusør for å tipse om hvem sto bak Sasser-ormen. Tysk politi fikk et tips, og en 18-åring ble tatt. Feil strategi fra Microsoft mente (og mener) jeg.

Etter kommentaren følgte en leserstorm. Noen få var enige, resten hadde aldri lest noe så dumt. Argumentasjonen ble frisket opp med hederlige personangrep. Dårlig journalistikk, useriøst, Schreurs skjønner ingenting, syltynt, og til og med leser som aldri ville lese Computerworld igjen før jeg fikk sparken (innlegget var anonymt, vi kan ikke kontrollere om han/hun holder løftet).

Hva var det helt grusomme og talentløse jeg hadde skrevet? For det første reagerer mange på setningen at virus bare fører til 8noen hektiske dager på serverrommet8. For det andre likte ikke debattantene at jeg la skylda for virus på flere enn virusmakeren, men også på programvareprodusenten (i dette tilfelle Microsoft) og brukeren.

For å starte med det siste, tror jeg ikke at samfunnet og it-bransjen løser virusproblemet med å 8slå ned alle virusmakerne8, som noen foreslo. Selvfølgelig føler den individuelle brukeren seg uskyldig, og like selvfølgelig er virusmakeren en liten drittsekk som ødelegger for mange andre.

Og, som mange riktig påpekte (men de glemte å nevne at det faktisk sto bokstavelig i kommentaren min), er Microsoft bare 8skyldig8 fordi nesten alle bruker deres programvare. Hadde Linux-programvare vært like utbredt som Microsofts, hadde de sannsynligvis stått for minst like mange virusproblemer.

Men virus er mer enn bare rampestreker. I dette voksende nettverksamfunnet er sikkerhet en hovedoppgave for alle, bedrifter, det offentlige og privatpersoner. Jeg overleverer min jobb, mine penger, min kommunikasjon med venner og familie, min helse, og mye mer til dette datasamfunnet, og jeg forbanna når noen bryter seg inn, når noen selger meg programvare det kan gjøres innbrudd i, og andre har ikke oppdatert systemene sine slik at innbrudd kan skje. Da holder det ikke å legge skylda på en av disse tre aktørerene. Å løse virusproblemet er bare mulig hvis vi innser ansvarsfordelingen i denne trekanten.

Da jeg skrev at virus fører til "noen hektiske dager på datarommet" var det for å sette det opp mot forbrytelser som drap og voldtekt, ikke for å undervurdere virusproblemet. Jeg mener at virus fører til ekstra stress, tapt arbeidstid og mye irritasjon, men ikke til vesentlige uopprettelige tap, som i drap eller voldtekt der menneskeliv blir knekt for alltid. Men det kan hende jeg tar feil.

Computerworld har ved flere anledninger prøvd å belyse følgene av virus, og da ikke fra et analyseselskap som beregner virtuelle tap (akkurat som de beregner hvor mye det koster samfunnet at vi peller oss i nesa eller gå på do i arbeidstiden).

Men nesten ingen ønsker å stå fram. Jeg oppfordrer alle i den norske databransjen som har gått på reelle tap, som konkurs, tap av jobb eller større kontrakter, eller at de har måttet erstatte store mengder maskinvare eller programvare på grunn av virusangrep, til å informere oss. Først da kan vi få fram hvor alvorlig skade virusene skaper i Norge.