Wikipedia - godt nok

Wikipedia - godt nok

Jeg skrev at Wikipedia skulle få fredsprisen. Vel, det viste seg at ikke bare fred som råder i de kretser.

Jeg fikk så hatten passet. Kritikken kan du lese på Computerworlds nettsted. Det går ut på at jeg tegnet et altfor positivt bilde av Wikipedia og ikke vet hva jeg snakker om. En ting er sikkert: De tre lesere som kritiserte hardest vet atskillig mer om de indre organer enn meg. De medvirker i redigeringen og ser mer av skyggesidene. Jeg er en legmann her som har hatt mye nytte av Wikipedia, ingen spesialist. Moralen er alltid den samme: Går man tett inn på noe, vil det se helt annerledes ut enn da man sto lengre bort.

Jeg synes at i Internettets flodbølge av skitt og kanel skiller Wikipedia seg ut som et lysende prosjekt. Vanlige mennesker med tiltakslyst har vært i stand til å skape et omfattende verk som inneholder mye om mangt på en rekke språk. Ofte blir Wikipedia sammenlignet med Encyclopedia Britannica. En sammenligning som var arrangert og publisert av tidsskriftet 8Nature8 konkluderte med at innenfor det smale utvalget som ble undersøkt inneholdt Britannica 123 feil, Wikipedia 162. Da kunne man være fristet til å trekke en av to slutninger: a) at Britannica er mye bedre eller b) at de to er omtrent like gode. Jeg velger alternativ b.

Egentlig raker det meg i ryggen om Britannica er bedre eller like bra. For meg er Wikipedia en lettilgjengelig og produktiv kilde som nesten hver gang gir meg det jeg er ute etter eller i hvert fall peker ut andre kilder. Jeg leser ikke leksika for å få et 100% korrekt svar. Jeg leser fordi jeg er nysgjerrig. Vil jeg ha et svar som jeg kan være bombesikker på, vil jeg bruke flere kilder, og noen av dem vil være mennesker jeg stoler på. Mest min kone og mine barn. All informasjon må tas med en klype salt, uansett om det stammer fra nettet, fra NRK eller fra en avis. Hver gang jeg leser om et tema som jeg har god peiling på, ser jeg at journalisten ikke har fått med seg mer enn et overfladisk inntrykk av kompliserte sammenhenger.

En ting som taler sterkt til Wikipedias fordel er at de feil som sammenligningen i Nature påviste, ble rettet i løpet av meget kort tid. Det samme kan man ikke si om Encyclopedia Britannica som blir publisert med års mellomrom. Rask hjelp er dobbel hjelp.

Det mest bemerkelsesverdige med Wikipedia er at et samarbeid over landegrensene mellom "amatører" har klart å frembringe et så godt produkt. Encyclopedia Britannica bruker eksperter innenfor de ulike fagområder. Å bruke eksperter er bra, men det tar lang tid. Dessuten er eksperter ofte uenige med hverandre. Også i Wikipedia-miljøet forekommer krangel bidragsyterne i mellom, det skulle bare mangle.

Et hovedpoeng i min kommentar var at Wikipedia drives av sosial kontroll og arbeidslyst. Det er mulig at jeg idylliserte det demokratiske i arrangementet. Jimmy Wales, Wikipedias grunnlegger, har flere ganger snakket om at brorparten av arbeidet blir gjort av en tett sammenknyttet kjerne av omtrent tusen wikipedere. Jeg må nok innrømme at opplegget antagelig er mer hierarkisk og mindre omfattende enn jeg ga inntrykk av.

Jeg betrakter Wikipedia som et storslått eksperiment med flere trekk som vi aldri tidligere har sett. Det ene er kontinuiteten uten at folk blir betalt for arbeidet sitt. Entusiastene har drevet på i fem år, produktet blir bare bedre og mer omfattende. Nye krefter blir rekruttert, det hele ruller. Det andre er at feil og hærverk blir rettet så fort. Vi snakker om kjempemessige mengder med informasjon som ligger der, i praksis ubeskyttet og tilgjengelig for alle. Jeg har aldri opplevd plagsomme problemer - selv om de sikkert finnes.

Jeg har lest de kritiske innleggene og skjønner at det ligger mer under overflaten enn det jeg har fått øye på. Men jeg synes det er oppmuntrende at den kollektive hjernen virker så bra og at eksperter langt på vei kan erstattes av vanlige mennesker som vet mye og er nøye med detaljer. Og det er flott at de som vil, får mulighet til å bidra. Skål for dem!

hidas@online.no

Les også: Fredsprisen til Wiki!