Wimax kan danke ut 3G

Wimax kan danke ut 3G

Med Wimax vil abonnementsprisen for mobilt bredbånd kunne krype under 50 kroner måneden.
De siste ukene har det haglet inn Wimax-nyheter. Intel hyper den nye trådløs-teknologien for alt den er verdt og lover Wimax-brikker i løpet av 2006. De andre store it-selskapene er med i heiagjengen.

I løpet av høsten starter Wimax-forum sertifisering som sikrer samvirke mellom utstyr fra ulike leverandører. Og i Danmark lover Danske Telecom å dekke hele Stor-København, Århus og Odense med Wimax allerede innen utgangen av året.

Her hjemme har operatører som Telenor, Nextgentel og UPC kjøpt frekvenslisenser. Og Post- og teletilsynet sitter på flere ulisensierte frekvensbånd som kan brukes til Wimax. Høyst sannsynlig er det bare et tidsspørsmål for Wimax-bølgen også skylder over Norge.

Lønner seg

Skal vi tro en studie utført av master-student Per Andreas Alnes vil det kunne være lønnsomt å bygge ut Wimax-nett her i landet. Ifølge den nyutdannede sivilingeniøren fra NTNU er det mulig å bygge et Wimax-nett i de største byene med kostnader tilsvarende 20 - 30 kroner per abonnent per måned.

- Beregningene forutsetter at mobil datatrafikk tar av i løpet av noen år. Det tror jeg er sannsynlig. Blant annet vil vi få mobiltelefoner med Wimax, rett og slett fordi produsentene må komme med ny funksjonalitet, sier Alnes, som har utført sin studie i samarbeid med konsulentselskapet Teleplan.

Wimax-utstyret kommer i tre generasjoner. I første fase, som vi er inne i nå, benyttes relativt store antenner. Det begrenser bruken til faste punkt til punkt samband. I andre fase kommer mindre antenner som plasseres ved siden av pc-en Det åpner for såkalt nomadisk bruksmønster. Først i tredje og siste fase oppfylles drømmen om bærbare pc-er med innebygde Wimax-kort og full mobilitet.

17 basestasjoner

Alnes har skissert et tenkt Wimax-nett som åpner 2007. Med bare 17 fem-watts basestasjoner dekkes Stor-Oslo.

- Få basestasjoner gir bra dekning, men dårlig kapasitet. Slår tjenesten an kan de såkalte "Seed" basestasjonene knytte til seg åtte nye basestasjoner hver, sier tele-økonomen.

Regnestykkene er satt opp med utgangspunkt i halvparten av kapasiteten brukes til vanlig surfing på 512 kbit/s, 30 prosent til nedlasting på to eller megabit per sekund, samt 20 prosent tale over ip (VoIP).

Maskenett

Bruk av maskenett, altså at basestasjonene mater signaler til hverandre, begrenser kostnadene ved en Wimax-utbygging. Dessuten gir mac-lag kontroll mulig for dynamisk kapasitetstildeling. Dermed kan store arrangement få tildelt mye båndbredde uten at hele netter må oppgraderes.

I Norge er de lisensierte båndene i 3,5 GHz-området (harmonisert i EU) fordelt på operatører som har fått mellom 20 og 30 megahertz hver. Det gir en teoretisk kapasitet på 70 megabit per sekund som skal fordeles på brukerne i hver celle. Med ulike teknologier, som fler-antenne teknikken MIMO (multiple in, multiple out), kan kapasiteten økes betraktelig.