Endelig litt nytt fra andre verdenskrig

Endelig litt nytt fra andre verdenskrig

Omtale: Electronic Arts frisker om Medal of Honor-serien med det beste spillet så langt.

Det har i løpet av de siste årene, faktisk ganske mange år etter hvert, kommet en bråte med skytespill lagt til andre verdenskrig. Noen har vært bra, andre har vært begredelige. Dessverre har det vært flest av sistnevnte. Det er et par utviklere som virkelig har satset tungt på slike spill, ikke minst EA med sin Medal of Honor-serie. Siden de første spillene kom på slutten av 90-tallet har det virkelig ballet på seg, og vi har blitt servert Medal of Honor-spill på de aller fleste plattformer, fra Gameboy og PC til Playstation og Xbox 360.

LES OGSÅ: Xbox-sjefen hopper over til EA

Denne omtalen baserer seg på 360-versjonen av Medal of Honor: Airborne, årets tilskudd til serien. Mens tidligere spill har vært ekstremt lineære, og etter hvert relativt lite spennende, er årets versjon er friskt pust. Selv om du fortsatt må gjennomføre en rekke oppgaver i løpet av oppdragene, blir du ikke lenger holdt i hånden og dratt rundt fra punkt a til punkt b, og så videre. Medal of Honor: Airborne gir nemlig en frihetsfølelse serien tidligere har manglet, og det er jammen på tide!

Jeg har spilt en rekke av de tidligere Medal of Honor-spillene, og mens det i starten var spennende med andre verdenskrig, selv i lineær form, ble det etter hvert ganske kjedelig. De siste par spillene orket jeg nesten ikke en gang å pakke ut av plasten for å prøve. Det ble med et par minutter før jeg ga opp og gikk videre til noe mer spennende, som ludo eller sjakk.

Det har jeg tydeligvis ikke vært alene om, noe EA må ha fått nyss om. For årets utgave er noe helt annet enn de tidligere spillene i serien. Borte er trange ganger som kun leder en vei, halvmeter høye hekker og gjerder som leder deg forbi åpne sletter du ikke får tilgang til, og ikke minst: borte er de dumme fiendene.

Endelig litt frihet

Friheten har endelig kommet til Medal of Honor, om enn i en lettere amputert utgave. Som navnet tilsier dreier det seg denne gangen om Airborne-avdelingen i det amerikanske forsvaret. Og som seg hør og bør starter derfor alle oppdragene i et fly. Der sitter du stuet sammen med en rekke medsoldater, klar til å hoppe ut over fiendtlig territorium.

Og det er her vi virkelig ser hvordan spillet skiller seg fra tidligere utgaver. Under deg spenner nemlig et stort og åpent område. Vel nede har du en rekke småoppdrag du må innom, men denne gangen kan du selv velge hvor du vil starte, og hvordan du vil gjøre ting videre. Du må innom alle deloppdragene før du blir sendt videre til neste land, og neste store kamp.

I motsetning til tidligere spill starter du ikke lenger veien til Berlin i nordre enden av Europa. Denne gangen starter du med å bli sluppet ned i fallskjerm over den sørlige delen av Italia. Der møter du en gjeng svartskjorter med under middels ferdigheter med børsa. Akkurat passe vanskelig som et innføringsoppdrag med andre ord. Etter hvert flytter spillet seg nordover i Europa, og du er innom en rekke land før du til slutt ender opp nær Berlin. De forskjellige oppdragene er passe varierte, og i løpet av spillet kjemper du i både åpent terreng og i trange bunkere.

Du kan selv styre fallskjermen dit du ønsker, om det så er midt ned blant fiendtlige soldater, eller til et kirketårn i utkanten av byen. Hvor du velger å styre fallskjermen påvirker til en viss grad hvordan resten av oppdraget utspiller seg. Lander du blant sinte, fiendtlige soldater må du regne med å skyte deg fri, og kanskje til og med treffes av litt flere kuler enn ønskelig. Velger du alternativ nummer to kan du heller ligge på trygg avstand med snikskyttergevær, og plukke ned intetanende tyskere en etter en. Vel å merke til de skjønner hvor du er.

Smartere, men fortsatt litt dumme

Det er nemlig ikke bare selve områdene som har blitt forbedret, også fiendenes kunstlige intelligens har blitt kraftig forbedret. De er for så vidt fortsatt dumme som et stykke brød, men de kaster seg lenger ikke mot deg som levende målskiver. Denne gangen er de smarte nok til å gjemme seg bak for eksempel sprengte biler, sandsekker og mursteinsgjerder. Det skal nevnes at de gjerne gjemmer seg samme sted som en av kompisene deres satt når de fikk en kule gjennom skallen, akkurat det er ikke veldig smart. Til tross for personlige svakheter har fienden altså også sterkere sider, som at de er smarte nok til å lete etter folk, og om nødvendig skyte dem fulle av bly. I verste fall er det deg de velger å servere en overdose bly.

Nytt er også en overraskende god lenefunksjon. Ved å trykke inn venstre avtrekker på Xbox 360-kontrolleren drar du opp geværet og ser gjennom siktet. Sitter du i nærheten av en liten mur, jordvoll, takmøne eller et hushjørne, bare for å nevne noen få muligheter, kan du ved hjelp av den venstre styrestikka lene deg i alle mulige retninger, samt dukke opp og ned. Dermed kan du så vidt snike fram geværet og sikte inn fiendene dine, uten av de trenger å se deg. Et svært godt og intuitivt system, som blir helt uunnværlig etter en liten tilvenningsperiode.

Den siste av nyhetene som fortjener å nevnes er det nye våpensystemet. Utvalget av våpen er relativt godt, med alt fra hagler og pistoler til snikskyttergevær og bazookaer. Alle som har spilt slike spill tidligere vil nikke gjenkjennende til våpenutvalget. Det de nok ikke har opplevd før, er oppgraderingssystemet i Medal of Honor: Airborne. Spillet holder nemlig oversikt over hvor mye, og hvor godt du har brukt de forskjellige våpnene. Har du gjort en god nok jobb vil du bli belønnet med oppgraderinger til våpenet, som større magasin, raskere ladetider og bedre kikkertsikte.

Detaljert, lekkert over øredøvende

Grafikken og lyden i dette spillet er tidvis på linje med flere av de beste spillene på markedet. Animasjonene og 3D-modellene holder jevnt over høy kvalitet, men noen av teksturene er dessverre i overkant grøtete. Spesielt utendørsområdene er svært spennende, med storslåtte ruiner, bygninger og flott landskap. Innendørs blir det ofte ikke så spennende, selv om også disse miljøene er greie nok til å få godkjent. På lydsiden er det masser av snadder. Alt fra hoiende tyskere til dine medsoldater leverer overbevisende replikker, og når det kommer til lyden fra våpen og eksplosjoner tar det virkelig av. Lyden er et svært viktig element innen spilldesign, og helt avgjørende for å skape en følelse av innlevelse i historien, og det har EA virkelig klart denne gangen.

Intet skytespill av i dag er komplett uten en flerspillerdel, og Medal of Honor: Airborne har selvsagt en slik. Dessverre er det ikke gjort en like god jobb med denne som med resten av spillet. Den er ikke direkte dårlig, den er bare litt platt og lite spennende. EA har ikke lagt noe sjel i den, og det hele ender opp som en blass blåkopi av de fleste andre uinteressante flerspillermodeller som finnes.

Flerspilleren er rett og slett skuffende generisk. Du kan spille vanlige deathmatch-kamper, enten alle mot alle, eller lag mot lag. Eller du kan spille en capture the flag-variant. Det eneste nye spillet byr på innen flerspiller er at du som amerikansk soldat slippes ned i fallskjerm hver gang du blir skutt og må starte på nytt. Tyskerne derimot starter som normalt, altså på bakken. Hadde EA vært alene om å lansere skytespill denne høsten kunne dette kanskje vært godt nok, men med knallsterke utfordrere som Call of Duty 4, som har droppet andre verdenskrig til fordel for moderne krigføring, Team Fortress 2, og ikke minst Halo 3, holder dette rett og slett ikke mål.

Konklusjon

Medal of Honor: Airborne er et av de beste spillene i serien, kanskje til og med det beste så langt. Det er også et av de aller beste skytespillene lagt til andre verdenskrig på mange år. Akkurat det trenger egentlig ikke å si så mye, ettersom de fleste slike spill de siste årene har vært relativt begredelige greier. Fakta er at Medal of Honor: Airborne er et relativt solid spill, med en rekke nyvinninger og gode ideer. Oppdragene er passe varierte og gode, om enn litt korte. Ikke minst er enspillerdelen totalt sett i korteste laget. Kort sagt: Spillet er bra, men litt for kort, og med platt flerspiller. Et greit valg for de som liker skytespill, og det beste på mange år for de som er interesserte i sjangeren.

Karakterer

Grafikk: 7 av 10
Lyd: 8 av 10
Spillbarhet: 7 av 10
Varighet: 6 av 10

Totalarakter: 7 av 10