Datasentre må tenke logistikk

-- Nå begynner den profesjonelle tidsalderen for Cloud, sa Pat Gelsinger, administrerende direktør i Vmware i Barcelona i oktober.

Det krever nye datasentre for å kunne levere de tjenestene som vil bli etterspurt.

Bygge for utlandet

Norge ønsker å bygge datasentre for internasjonale skyleverandører. Til nå har vi ikke fristet noen, men i Danmark, Finland, Island og Sverige har de internasjonale leverandører av datasentertjenester.

-- Datasenter er en stor logistikkorganisasjon. Strøm og nett er betydelig, men det er alt det andre som er viktig. Markedet etterspør et annet produkt, forklarer Peder Nærbø, administrerende direktør i Bulk Infrastructure.

Det andre, handler om logistikk i forbindelse med datamaskineriet, om transport, om tilgang på kompetanse, om trivsel.

I Norge har vi bygget datasentre for lokale datasentraler for lokale kunder. Alle datasentralene jobber for å bli ekte skyleverandører.

-- Datasentermarkedet i Norge er i dag preget av to forhold, sterk tilvekst i store datasenterprosjekter og avventende holdning til å investere i IT-prosjekter i privat sektor som følge av problemene i olje- og gass-industrien, sier Ole Andreas Båtnes,salgssjef datasenter i Schneider Electric Norge AS.

Selve det tekniske datasenteret er en forutsetning men det er leveransemodellen som er spennende. De generelle tilbudene er Programvare som en tjeneste (SaaS), Programvarefundament som en tjeneste (PaaS), og Datamaskineri som en tjeneste (IaaS).

De store datasentrene vil tilby alle og en rekke spesialiteter som datalagring som en tjeneste, datasikring som en tjeneste, sikkerhet som en tjeneste. Det er nærmest bare å finne et område å være gode på.

Lagring som tjeneste

De store datasenterprosjektene synes å ville starte med å tilby datalagring som en tjeneste. Det krever at tekniske forutsetninger og logistikk må være på plass. Fra 2016 blir avgiften på strømforbruket redusert for datasentre med behov for mer enn 5 MW. Da er Norge kvitt en ulempe, men det er først og fremst transport av data som er den største hindringen.

Fibertilgang kan leveres fra en rekke leverandører som Broadnet og Telenor, men å få mørk fiber som kan benyttes for et datasenters behov er vanskelig og kostbart.

-- Vi har sett at både Facebook og Apple har gått til våre naboland. Taper vi de neste store fiskene tror jeg mye av løpet er kjørt, sa tidligere generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge til NRK.

Per Morten Hoff har i mange år ivret for at vi får skikkelig bredbånd, ikke bare halvgode forbindelser. Det forutsetter at utbyggere av bredbånd samarbeider for å få et homogent nett og at vi har gode forbindelser til utlandet.

Håpet er å tiltrekke seg noen av virkelig store datasentrene til Apple, Facebook og Google som har behov for arkivering av store mengder data på en bærekraftig måte. Lav temperatur og bærekraftige energi med lave priser skal gjøre nordiske datasentre tiltrekkende.

Energieffektivitet er målet. Alle snakker om PUE (Power Usage Effectiveness) på 1,1. Det betyr at bare ti prosent av energiforbruket til datasenteret benyttes for avkjøling av datamaskineriet.

Coromatic, Rittal og Schneider Electric kan levere teknologi for å bygge opp et datasenter og oppnå en lav PUE. Men langsomt blir kravene til temperatur i datarommet endret. Tidligere skulle gjennomsnittstemperaturen typisk være 21 grader. Nå skal maskineriet klare seg med en snittemperatur på 27 grader.

Lavere strømkostnad

Avgiftsreduksjonen på strøm vil være en fordel for de store datasenterprosjektene i Norge som Arctic Circle Data Center, Bulk Infrastructure, Digiplex Fet, Green Mountain og Lefdal Mine.

Arctic Circle Data Center har store planer i Mo i Rana. Bulk Infrastructure har store planer i Vennesla.

-- Kundene kan få en hall på 1.000 kvadratmeter med strøm og fiber. Når serverne må skiftes sørger vi for at kundene får en ny hall, påpeker Peder Nærbø.

Hensikten er å ha topp ytelse til enhver tid. Ifølge Bulk Infrastructure er det mindre effektivt å bytte ut datamaskiner i et datasenter som er fullt belagt med oppgaver.

Digiplex Fet huser Evrys nye datasenter som er under utvikling. Evry har inngått et et samarbeid med IBM på Softlayer som er et programvaredefinert datamaskindesign. IBM vil levere datamaskineriet og overtar i den forbindelse mange av Evrys fagfolk på drift. Avtalen skal løpe i ti år med en verdi på 1 milliard dollar.

-- Evrys ambisjon er å bli markedsledende i Norden. En markedsledende infrastrukturløsning er helt grunnleggende for å nå dette målet, sa Björn Ivroth, administrerende direktør i Evry i forbindelse med undertegning av avtalen med IBM.

Green Mountain på Rennesøy og på Rjukan er lokasjon for DNBs nettbank for 1,9 millioner kunder styrt av indiske HCL. I tillegg er det kommet en rekke andre prosjekter.

Lefdal Mine har lansert store planer i samarbeid med IBM og Rittal. IBM og Friedhelm Loh Group har sagt seg interesserte når senteret er klargjort. Selskapet er eier av Rittal. IBM ser for seg bruk av senteret for lagringstjenester.

-- Som teknologipartner i Lefdal Mine Datacenter har vi vært med å utvikle det tekniske designet og kvalitetssikre planene for datasenteret. Vi vil også tilby våre kunder å flytte sine backup-servere og data til Lefdal Mine Datacenter når dette står klart, sier Arne Norheim, administrerende direktør i IBM Norge.

Sikkerhet viktig

Sikkerhet i datasentrene er helt avgjørende. Alle datasenterprosjektene har alt av fysisk sikkerhet. Fjellhallene klarer seg også mot bomber, men nettverket utfordrer. Derfor må sikkerhet bygges inn i alle komponenter. Fremtidige leveranser basert på Oracle vil kunne ha sikkerhet bygget inn i prosessoren.

-- Sikkerhet er det viktigste. Det vil jeg ha på topp. Sikkerheten må alltid være påslått. Dataene må alltid være krypterte, understreket Larry Ellison, styreformann og teknologidirektør på Oracle Open World i slutten av oktober.

Eksempelvis vil Evry levere sikkerhet som en tjeneste fra sitt datasenter på Fet.

Det krever programvarefunksjoner på alle nivåer, men det er først og fremst data som må beskyttes, i fart og i ro.

Ineffektive datarom

I privat sektor er det mange ineffektive datarom som leverer tjenester til sine virksomheter. Disse må effektiviseres, men det er en omstilling, både for it-ansatte og for det utstyret som skal benyttes.

Effektivisering var bakgrunnen for Entras interesse for å bygge et gigantisk datasenter på Fet som også kunne håndtere Evrys behov. Alle de datarommene som befant seg Entras bygninger, burde kunne samles i et datasenter med et datamaskineri som kunne gjøre det samme som hos kundene, til en lavere kostnad.

Dessverre trakk statlige Entra seg fra byggingen. Styret mente at spesialbygg for datasentre ikke var noe Entra skulle drive med. Konsekvensen var at Digiplex måtte bygge datasenteret på Fet som Evry skulle benytte for sine formål.

Datasentre overlates til private. Ikke siden Statens Datasentral har det offentlige sett nytten av et felles datamaskineri. Våre stortingspolitikere forstår ikke nytten av datateknologi. It-sektoren har jobbet i mange år for å få ned den ekstra avgiften på energiforbruk til datasentre.

Politikerne forstår ikke behovet for fibertransport av data. Det burde være like selvsagt som transport av energi for fremtidens norske samfunn. Noen husker at den europeiske atomforskningsorganisasjonen CERN, ville legge et datasenter til Norge, men ikke oppnådde gunstige vilkår og derfor la senteret til Ungarn. Det var energi og fibertransport som var ankepunktene.

Oppgraderingsbehov

-- Det finnes utallige serverrom og små datasentre i private bedrifter med klare behov for oppgradering, spesielt på strøm og kjøling. Konsekvensen av utsatte investeringer er både en nedgang i omsetning av it-infrastruktur og en oppbremsing i tilsiget av nye kunder til de store datasenteraktørene, hevder Andreas Båtnes.

Integrerte løsninger i samarbeid med en skyleverandør er oppskriften[AH1]  for de neste fem årene. Det gjelder derfor å finne en praktisk tilnærming for den hybride skyløsningen. Dette jobber Basefarm med i sitt nye skytilbud Hybrid 2.0. Dette jobber Evry med i sin nye versjon av Future Proof basert på IBMs teknologi.

Dette ønsker Vmware med at kundene skal gjøre ved å benytte all Vmwares teknologi i datarommet og hos datasentre basert på Software Defined Data Center, SDDC og Vcloud Air. Flere datasentre er usikre på om de vil benytte all teknologien fra Vmware.

Oracles oppskrift er soleklar: Oracle i skyen og Oracle i datarommet. Da er det enkelt å kunne flytte mellom datasenteret og datarommet.

-- Vi skal ha den beste ytelsen med den laveste kostnaden i skyen basert på standard komponenter, sa Larry Ellison, på konferansen Oracle Open World i november.

Fortrinnet med et datasenter som leverer skytjenester er at programvaren i skyen alltid er den nyeste og beste. Det er ikke snakk om gamle versjoner som virksomhetene selv pleier å benytte.

Tre nøkkelfaktorer

-- Det er tre nøkkelfaktorer som er avgjørende. Det er enkelhet i etableringen og tilskuddordninger, lave energipriser og god kommunikasjon med mørk fiber fra tre uavhengige leverandører til datasentrene. Energiprisene blir satt ned, men det gjenstår mye før fibersambandene er gode, sa Bjørn Rønning, selvstendig konsulent i Kaluna, på Fiberopptikk-konferansen i Trondheim i begynnelsen av november.

Skal Norge markere seg må det kunne leveres enorme datasentre, ikke mindre praktiske sentre for norske forhold.

Lefdal Mine i Måløy i Nordfjord vil kunne levere datasenter på inntil 120.000 kvadratmeter, men har foreløpig få interessenter. I Norge har vi typisk datasentre på 1.000 til 6.000 kvadratmetere, laget for norske forhold, men internasjonale kunder vil kreve betydelig mer. Å skaffe mer enn 20 MW og mange hundre fibertilkoblinger på 100 Gbit per sekund må planlegges.

Grønn energi på grunn av vannkraft synes ikke å være noe stort salgsargument. I Norge produseres nesten 98 prosent av all energi av vannkraft. Med varmere og villere klima blir det ikke et spørsmål om fyllingsgraden på vannmagasinene, men hvordan vi skal kunne utnytte kraften best mulig.

Eksportere

Prisene over for forbrukere har vært lave de seneste årene. Det blir et spørsmål om å eksportere vår grønne energi eller å gjøre investeringer som utnytter energien i Norge. Det er i den forbindelse at Statnett planlegger to store nye strømkabler, til Tyskland og til Storbritannia.

Den første går fra Vollesfjord på Sørlandet til Wilster og Büsum i Nord-Tyskland. Den andre går fra Kvilldal i Hordaland til Blyth på nordøstsiden av England. Den tyske kabelen er på 521 kilometer, den britiske på 730 kilometer.

Den store utfordringen er om det også skal legges fiber. Skal Norge være attraktiv for lokalisering av datasentre må en rekke forhold være tilrettelagt. Gunstig energi er ett forhold, men kan ikke data komme inn eller ut, hjelper det lite i forbindelse med utenlandsk etterspørsel.

Statnett som skal legge strømkablene, ønsker ikke å betale for legging av fiber selv om det kan ses på som et norsk samfunnsansvar. Derfor har kommunikasjonsspesialisten Nexia Management Consulting gjort en vurdering av fiberbehovet, utfordringene og kostnadene. Konklusjonen er soleklar. Det er mulig å legge fiber. Statnett skal ikke forskuttere kostnadene for fiberkabler.

-- Jeg er glad for at det er teknisk mulig å legge fiberkabel, men skuffet over rapporten ser begrensninger i stedet for muligheter, sa ordfører Torhild Bransdal i Vennesla til NRK.

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan ønsker en rask beslutning om å legge fiberkabelen.

Dette har skapt oppstyr. Grunnen er at det ikke er gjort en grundig undersøkelse om det er noen som er villig til å være med på å finansiere fiberkablene til England og Tyskland.

Samarbeid

-- Skal vi tiltrekke oss store datasentre fra utlandet trengs et overordnet samarbeid mellom aktørene på bredbånd, kanskje etter svensk modell, sa Bjørn Rønning.

Pareto har fått oppdraget med å undersøke betalingsviljen. Samferdselsdepartementet bør finansiere fiber til utlandet, men forstår ikke verdien. Brukerne vil siden kjøpe kapasitet på fiberne. Flere av de store datasenterprosjektene er interesserte. Både Bulk Infrastructure og Green Mountain trenger kapasitet.

Fiberforbindelsen i Norge og fiberforbindelsene ut av Norge er ikke tilfredsstillende. I Norge har fiberutvikling vært tilfeldig. Telenor har ikke gått i spissen for fiberutbygging. Broadnett har bygget fiber. Telenor har bygget fiber i kjernenettet, men ikke for ren dataoverføring, først og fremst for avanserte mobiltjenester.

Først de senere årene har Telenor sett seg tjent med fiberutbygging. Broadnett har bygget sitt nett, men det er ikke landsdekkende. De som har bygget ut er energiselskapene. Ulempen er at de bare har bygget på hvert sitt område. En rekke har derfor inngått samarbeid for å kunne levere en transporttjeneste.

-- Det er 140 selskaper som leverer bredbånd, sier Olaf Steff-Pedersen, daglig leder i ATB-Nett.

Lappeteppe

Det tilsier et lappeteppe med hensyn til å få til et sammenhengende nett for å flytte data fra kunder til datasenteret. ATB-Nett er et samarbeid mellom en syv lokale bredbåndsleverandører. For ytterligere leveransekapasitet har ATB-Nett inngått et samarbeid med Fiberselskapet som er et felleskap for fire bredbåndsselskaper. Dermed har to tilstøtende regionsbaserte selskaper innen bredbånd samordnet sitt tilbud.

-- Vi kan tilby bredbåndsforbindelse for Green Mountain fra Rennesøy til Rjukan og videre til Oslo, forklarer Olaf Steff-Pedersen.

Dermed kan dataene til DNB som er lagret i Green Mountain, både på Rennesøy og på Rjukan, aksesseres på en god måte.

-- Ofte forespør kunder om mulighet for leveranser til flere adresser som befinner seg i begge parteres regioner, forklarer Morten Braarud, daglig leder i Fiberselskapet.

Foreløpig er ikke kapasitetsbehovet for de regionale virksomhetene spesielt høyt.

-- Vi har etterspørsel etter 1 og 10 Gbit per sekund forklarer Olaf Steff-Pedersen.

Men skal Norge kunne tiltrekke seg utenlandske selskaper som vil etablere datasentre i Norge må det utvikles et samarbeid mellom alle de 140 leverandørene av bredbånd.